Mål og resultater
Kristiansund skal være en deltaker i det globale arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser. Vi skal ha klima- og miljøperspektiv i alt vi gjør.
Et overordnet mål for alt klimaarbeid er å skape størst mulige ringvirkninger og effekter av forbedringstiltakene. Det er nettopp dette vi ønsker å oppnå ved å inngå tverrkommunale samarbeid. Klima- og miljøarbeidet skal forbedres gjennom bevisstgjøring og kompetanseheving.
Klimaregnskap for organisasjonen skal være et verktøy som gir oss grunnlag for riktige beslutninger ved valg av klimatiltak. Det har blitt arbeidet med å øke kvalitet og omfang av inputdata til regnskapet. Bystyret har vedtatt at både klimaregnskap og klimabudsjett skal tas inn som en del av den ordinære virksomhetsstyringen fra 2020.
Dette skal ansvarliggjøres i alle deler av kommuneorganisasjonen.
Kommunen skal være en pådriver for miljø- og klimaarbeidet i kommunesamfunnet. Samarbeid med næringslivet er avgjørende for å oppnå effektive tiltak.
Alle uønskede miljøtilstander kan ha helsekonsekvenser. Derfor har kommunen kontinuerlig overvåkning av hav-, vann-, land- og luftforurensning. Klima- og miljøkonsekvenser blir vurdert i alt kommunalt planarbeid.
ORGANISASJONEN KRISTIANSUND KOMMUNE
Kommunale enheter har kommet med innspill til klimatiltak. Effektive klimatiltak er avgjørende for arbeidet med å utvikle klimabudsjett. Bystyret har vedtatt at klimaregnskap og klimabudsjett skal taes med som en del av den ordinære virksomhetsstyringen fra 2020.
Kristiansund samarbeider med flere kommuner om klimaarbeid. Kristiansund har her en koordinatorrolle. Dette gjøres for å styrke klimakompetansen ytterligere, og for å styrke det interkommunale samarbeidet.
| Mål | Resultat og kommentar |
|---|---|
| Vi skal ha et klima – og miljøperspektiv i alt vi gjør
|
Vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. |
| Klima og miljø-perspektivet | Tatt inn i trafikksikkerhetsplanen |
| Økt investeringer i lavutslippsbiler
|
Kommunen har nå 15 eklektiske biler, Av disse er 11 tatt i bruk i 2018. |
| Redusert reiseaktivitet ved økt bruk av elektronisk kommunikasjon | Teams og Skype4b er tatt i bruk i hele organisasjonen og har effektivisert
kommunikasjon og samhandling i organisasjonen. Mindre behov for reiser. |
| Økt bruk av sky-løsninger | Utfasing av serversentral i rådhuset Redusert strømforbruk |
| Redusere energibruken ved bruk av LED-gatelys. |
Montert 716 nye ledlys i 2018, tilsvarer årlig 200.000 kwh pr år i bespart strøm. |
| Overvåkning av deponi på Hagelin | Kommunen overvåker giftlekkasje fra deponiet til Dalabukta. |
| Redusert energibruken ved | Effektivisere drift av biooljekjeler og elkjeler , utarbeide planer for utfasing av fossile energikilder.
Totalt sett har vi et mål om å spare 5,5 mill kWh, ved å tune allerede installerte SD anlegg og forbedre infrastrukturen og utstyr i byggene våre. Ved alle nye bygg prosjekteres varmepumpeteknologi og andre energiløsninger og automatikk, som i hvert enkelt tilfelle er det mest økonomiske og effektive. 12 Ulike ENØK-investeringsprosjekt er igangsatt i tillegg til energisparefokus i alle driftsprosjekter.
|
| Redusere energibruken ved aktiv lekkasjereduksjon i drikkevannsnettet
|
Tradisjonelt er lekkasjenivået på drikkevann i Norge høyt, Kristiansund kommune har satset mye på lekkasjesøk og -reduserende tiltak som reduserer energiforbruk knyttet til rensing og transport av vann.
|
| Nytt kloakkanlegg |
Resipientundersøkelse er utført, rapport gjenstår. Neste er planlagt i 2023.
Strengere regelverk for påslipp på offentlig avløpsnett har vært under utarbeidelse i 2018, og iverksatt tidlig i 2019. Fokus på olje- og fettpåslipp fra næringsdrivende abonnenter |
| Forbedret varsling av byluftkvalitet
|
Modell fra miljødirektoratet og Statens Vegvesen er lansert, og implementert på kommunen sine nettsider. Lokale radiostasjoner er dessuten oppfordret til å formidle kvaliteten sammen med værvarselet.
|
|
Miljø- og klimaplan for offentlige anskaffelser |
Vi har startet et prosjekt for utarbeidelse av en klima- og miljøplan for offentlige anskaffelser. Klimafotavtrykk fra anskaffelser utgjør den langt største andelen av klimafotavtrykket fra en kommune.
|
|
Øke vår klima- og miljøkompetanse. Dele kunnskap og erfaring. |
Administrasjonen styrker sin kompetanse gjennom tverrkommunalt og tverrsektorielt samarbeid.
Utredninger og vurdering av miljø-, energi- og klimakonsekvenser gjennomføres i alle kommunale planer.
Tiltaksplan er under utarbeidelse |
| Forenklet datainnsamling til klimaregnskapet | Automatisk innhenting av data fra dieselpumpe og fra NEAS (strømmålere) |
KRISTIANSUND SOM SAMFUNN
| Mål | Resultat og kommentar |
|---|---|
| Redusere klimagassutslippene | |
| Innen 2050: 80-90 % reduksjon i Norge, det vil si 1-2 tonn per innbygger per år. | Temperaturøkning må stoppes ved redusert utslipp av klimagasser. Norge har underskrevet Parisavtalen (2015). |
| «Fjerne klimaendring som en alvorlig trussel mot global velstand og helse» | Kommunal samfunnsplan.
Alles ansvar, men særdeles ansvar har politikere og statsledere. |
| Redusere klimautslippene ved å gjøre klimavennlige valg til de enkleste valgene for befolkningen.
|
Bystyret ønsker at kommuneorganisasjonen skal være en pådriver for å redusere utslipp fra hele kommunesamfunnet. |
| Arealplanlegginga skal vektlegge behovet for å minimalisere samlet transportarbeid i kommunen. | Det er fokus på transportløsninger som skal bidra til klima- og miljøforbedringer ved utarbeidelse av alle areal- og reguleringsplaner.
Med utgangspunkt i kommunens «sykkelplan» fra 2014 arbeides det kontinuerlig med å tilrettelegge for å få en aktiv sykkelby. |
| Øke vår klima- og energikompetanse.
Kommunens bedrifter, politikere og innbyggere skal kjenne til miljøkonsekvensene av sin atferd og virksomhetsdeltakelse. |
Klima- og miljøkonsekvenser vurderes i alle saker som behandles i politiske fora |
Utfordringer og planer
Den største utfordringen er i å sikre god implementering av klimaarbeidet i organisasjonen, og skape engasjement og bevisstgjøring i kommunesamfunnet. Dette får økt fokus i 2019.
