Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet til å dekke løpende forpliktelser. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.

Finansanalyse

Rapporteringen er i samsvar med kommunens finansreglement.

De bundne midlene er angitt fordi de er rentebærende med samme vilkår som bankavtalen angir, men inngår ikke som kortsiktig likviditet. Opptjente renter på skattetrekkskonto er driftsinntekt. Avkastningen på kommunens innskuddsmidler vurderes som tilfredsstillende. Avkastningen på innskuddsmidlene vil avhenge av rentenivået, ikke bare margin i forhold til referanserenten NIBOR 3 måneder. Årets budsjetterte låneopptak ble gjennomført i januar og februar. Lånebeløpene ble plassert til forrentning i banker for å utnytte en positiv differanse mellom innskudds- og lånerente. Nedgang i innskuddsmidlene i løpet av året skyldes hovedsakelig finansiering av gjennomførte investeringer og ekstraordinære innfrielser av lån i desember. Det har ikke vært noen endring i kommunens risikoeksponering i løpet av 2018. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens innskuddsmidler.

Innskuddsmidler i bank og fondsplasseringer

Låneportefølje

I løpet av 2018 ble det tatt opp lån i Husbanken med 35,0 mill. kroner til videreutlån som startlån og lån til investeringer og utlån med 517,0 mill. kroner, totalt 552,0 mill. kroner. I desember 2018 ble det foretatt ekstraordinære nedbetalinger på lån med 163,0 mill. kroner. Dermed utgjorde netto nye låneopptak 389,0 mill. kroner i 2018. Det ble betalt avdrag med 70,4 mill. kroner i driftsregnskapet og 20,8 mill. kroner i investeringsregnskapet. Summen av langsiktige lån til finansiering av investeringer og utlån økte med 297,8 mill. kroner i 2018. I 2017 var det en reduksjon med 14,8 mill. kroner. Samlet lånegjeld var 2,73 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Antall løpende lån var da 21. Alle vedtatte låneopptak er foretatt.

Rentebytteavtaler benyttes for å foreta lengre rentebinding med basis i lån som har kort rentebinding, fra 3 til 6 måneder. Dette er finansielle avtaler, ikke nye lån. Kommunen hadde 5 løpende rentebytteavtaler ved inngangen til 2018 med total hovedstol 865 mill. kroner. Ingen nye rentebytteavtaler ble etablert i løpet av 2018. 1 rentebytteavtale ble avsluttet i løpet av året. Ved utgangen av 2018 hadde kommunen 4 løpende rentebytteavtaler med total hovedstol 695 mill. kroner.

Andelen lån inklusive rentebytteavtaler med rentebinding i mer enn ett år var 40,8 % per 31.12.2018. Ved utgangen av 2017 var andelen 44,7 %. Den gjennomsnittlige renten på kommunens totale innlån var 1,95 % ved utgangen av 2018, mot 1,99 % ved utgangen av 2017. Kommunens lån med mindre enn ett års gjenstående rentebinding hadde ved utgangen av 2018 en gjennomsnittlig rente på 1,60 %. Tilsvarende for 2017 var 1,52 %. Dette inkluderer lån som har hatt rentebinding i mer enn ett år, men hvor det nå er mindre enn ett år igjen av rentebindingsperioden. I tillegg inngår de kortsiktige deler av rentebytteavtaler og langsiktige deler av rentebytteavtaler med mindre enn ett år igjen av avtaleperioden.

Dersom det generelle rentenivået endres med 1 prosentpoeng, vil virkningen isolert sett medføre at renteutgiftene endres med 27,3 mill. kroner på årsbasis, basert på lånevolumet per 31.12.2018. Dette indikerer imidlertid ikke en øyeblikkelig konsekvens for kommunens netto driftsresultat og regnskapsresultat. Det skyldes at deler av lånegjelden har langsiktig rentebinding inklusive rentebytteavtaler. For slike lån og rentebytteavtaler vil renteendring først slå ut når kontraktsperiodene utgår. Deler av lånegjelden er også knyttet opp mot kommunale eiendomsgebyrer, rentebærende utlån og rentekompensasjonsordninger. Disse komponentene vil bidra til å dempe nettoeffekten av renteendringer.

Kommunen har ingen avtaler om finansiell leasing.

Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens lån. Kommunens låneportefølje forvaltes i henhold til finansreglementets punkt 7. Det har ikke vært større endringer i kommunens risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i løpet av 2018. Gjenværende bindingstid reduseres selvsagt fortløpende om det ikke foretas nye bindinger.

Ved låneopptak må det tas stilling til rentebindingsperiode. For å unngå at kommunen skal ta for stor renterisiko, bør det velges ulike rentebindingsperioder. Dermed kan renterisikoen reduseres, og en unngår at for stor del av kommunens låneportefølje blir påvirket av kortsiktige svingninger eller endringer i rentenivå. Ved å tilpasse at lånene har spredte terminforfall og tidspunkt for renteendring, vil både renterisiko og likviditetsrisiko bli redusert. Ved utgangen av 2018 hadde kommunen en andel lån med kort rentebinding på 76,6 %, mot 83,9 % i 2017. Dette oppveies delvis ved bruk av rentebytteavtaler, men den høye andelen kortsiktige lån bør reduseres fremover. Årsaken til valget av lån med kort rentebinding er at rentenivået for slike lån er lavere enn lån med lang rentebinding.

Lån og rentebytteavtaler

Renterisiko

Kommunens innskuddsrenter er i nåværende og forrige bankavtale definert som et påslag til renten NIBOR 3 måneder. Siden 2012 har innskuddsrenten vært høyere enn kortsiktig lånerente. Det har således medført en økonomisk gevinst å foreta tidlige låneopptak, før lånebeløpene er nødvendige til å finansiere investeringer, ved å la lånemidlene stå til forrentning i banker. Det har ikke vært foretatt plasseringer i fond de senere år. Relativt store innskudd medfører en viss renterisiko på innskuddssiden, men samtidig vil opptatte lån til årets investeringer også ha kort rentebinding i 3 til 6 måneder om gangen. Dermed vil samvariasjonen mellom innskudd og innlån være relativt god. Det vil være en relativt stor renterisiko ved utlån til låntakere med startlån.

Kreditrisiko

Kommunene er i mindre grad utsatt for kredittrisiko enn de fleste private selskaper. Det skyldes at de største inntektene for kommunene kommer i form av skatt og rammetilskudd. Den norske stat medfører i realiteten ingen kredittrisiko for kommunene. Ettersom kommunens innskuddsmidler de senere år utelukkende er plassert i bank, vil det være en viss kredittrisiko forbundet med dette. Det foretas imidlertid fortløpende kredittvurderinger av norske banker. Deres såkalte rating er jevnt over karakterisert som god. Dermed vil slike innskudd ikke medføre noen spesiell kredittrisiko i dagens situasjon.

Kommunen er utsatt for kredittrisiko i forbindelse med utlån, spesielt startlån. Utlån til privatpersoner har tradisjonelt utgjort en liten del for kommunen, men de senere år har omfanget økt betydelig. Ved inngangen til 2008 utgjorde startlån 34,2 mill. kroner. Dette har økt jevnt i de påfølgende årene til 273,0 mill. kroner ved utgangen av 2018. Kredittrisikoen skyldes spesielt at slike lån i særlig grad skal gis til grupper som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Startlån har i stor grad vært benyttet som del av toppfinansiering, hvor banklån har hatt 1. prioritet, og hvor det ofte har vært lite egenkapital hos låntakerne. De senere år har andelen startlån som fullfinansiering økt betydelig.

Startlån

Antall saker har vært fallende de senere år. Fra 1.4.2014 strammet regjeringen inn ordningen. Dette har medført færre behandlede og innvilgede lån.
Det har vært en god del forespørsler om startlån, men på grunn av nevnte innstramming har mange unnlatt å søke. Trenden de senere år har vært færre saker til behandling, men også mer kompliserte saker og en langt større andel saker med fullfinansiering i form av startlån. Tidligere var samfinansiering med lån i bank det mest vanlige.
Positive tilsagn som ikke er benyttet i det året tilsagnet er gitt, kommer regnskapsmessig til uttrykk som utlån i påfølgende år.

Likviditetsrisiko

Kommunen har liten likviditetsrisiko på sine plasseringer, som stort sett er rene bankinnskudd. Utlån til startlån vil innebære en viss likviditetsrisiko, men hver for seg består denne porteføljen av mange og relativt begrensede utlån som alle er langsiktige.

Kommunen er imidlertid i en relativt utsatt situasjon ved at kommunens tilsynelatende gode likviditet i stor grad er plasserte lånemidler før disse skal finansiere investeringer. Så lenge det vedtas nye investeringer med låneopptak, og så lenge gjennomføringen av investeringer forsinkes i forhold til opprinnelig plan, vil kommunen ha tilstrekkelig likviditet. Trenden gjennom flere år var at den korrigerte arbeidskapitalen ble stadig svakere til utgangen av 2014. Utviklingen i perioden 2014 – 2017 har imidlertid vært entydig positiv, spesielt 2015 – 2016. Men i 2018 ble denne igjen noe svekket.

Regnskapsmessig premieavvik innebærer også en likviditetsrisiko for kommunen. Samlede premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift økte hvert år fra 2002 til utgangen av 2014, da dette utgjorde 231,1 mill. kroner. I løpet av de 4 siste årene har imidlertid samlede premieavvik blitt redusert med 55,6 %, og utgjorde 102,6 mill. kroner ved utgangen av 2018. Dette er nærmere omtalt under «Balanse».

Utfordringer og planer

Rådmannen vil gjennomføre arbeidet med kommunens finansforvaltning i tråd med handlingsreglene i finansreglementet.