Samfunn

Som samfunnsaktør tar Kristiansund en vesentlig større rolle enn det som er naturlig for en kommune. Dette viser blant annet Kommunekompasset, hvor vi presterer helt i norgestoppen på rollen som samfunnsaktør. Vi leverer byfornyelse, om enn omdiskutert, og iverksetter toneangivende prosjekter som Opera- og kulturhus, Campus Kristiansund og Bolgneset Havteknologisenter. Dette er initiativ som vil farge vår by i tiårene som kommer. Arbeidet som regionens største arbeidsgiver fortsetter utrettelig gjennom lederutvikling, IA, NED, naboby-samarbeid, og videre digitalisering og optimalisering av våre arbeidsprosesser. Å være effektiv uten samtidig å være en god arbeidsgiver er ikke bærekraftig.

I Kristiansund samarbeider politikk, administrasjon, kultur og næringsliv godt gjennom mange uformelle arenaer for felles nytte. De aller fleste fasetter av kristiansundssamfunnet har nå gode samhandlingsarenaer i tillegg til faglige innhold på høyt nivå. Vi fokuserer satsingen gjennom forskjellige kompetansearenaer, konferanser og vi vil styrke rekrutteringen og utbedre noen av de svake punktene i kommunens økosystem; fra vugge til grav. Dette svares i hovedsak ut gjennom at vi har vedtatt utbygging av Campus Kristiansund i byens sentrum, tar et helhetlig perspektiv i den kommende pleie- og omsorgsplanen og utvikler et nytt 500 mål stort havteknologisenter på Bolgneset, for å skape en karrierevei fra campus til arbeidslivet. Med vedtak følger engasjement, og området rundt Campus-tomten er allerede attraktivt. I 2018 åpnet Kranaskjæret, og i 2019 åpner kulturfabrikken og Lerøys nye simulatoranlegg bare et steinkast unna.

Vi har vært gjennom år med vedtak om, og nedbygging av, sentral næringsvirksomhet og statlige arbeidsplasser. I 2016 snudde dette med tildelingen av politiets lønns- og regnskapssenter, og vi har nå fått en egen seksjon på rådhuset med fylkeskommunale kontorplasser. Tett samhandling med overordnede myndigheter blir stadig viktigere, og vi må stadig skaffe oss nytt økonomisk og politisk overskudd for å ha kapasitet til å være på de arenaer beslutninger fattes. At vi for fjerde år på rad leverer økonomisk balanse borger for at vi er i stand til å skaffe oss den kapasiteten, men det krever hardt arbeid, både i forhold til politisk nettverksbygging og fortsatt fokus på å få mer tjeneste ut av hver krone.

Posisjonen som regionhovedstad er forsterket gjennom kommunereformen, til tross for at vårt omland ikke ønsket kommunesammenslåinger. Samtalene om vår deltakelse i denne reformen har igjen skutt fart både i Kristiansund og i vårt omland. At alle kommunene i denne prosessen har måttet gått i dybden for å se hvor avhengige vi er av hverandre, og knyttet nye bånd, har vært viktig for Nordmøres identitet og framtidstro. Fremtiden for Nordmøre er fortsatt lys, selv om mediebildet ikke alltid reflekterer det samme. De første interkommunale samarbeidene er opprettet etter at kommunereformen er konkludert. To år med en avventende holdning til interkommunal utvikling er forbi.

2019:

2035:

Medvirkning

I Kristiansund bidrar innbyggerne aktivt i utviklingen av samfunnet. Politiske saker, prosjekter og bygging av infrastruktur er gjenstand for stort engasjement og entusiasme. Oppslutningen fra innbyggerne gjennom arbeid med sentrumsplan, skoler, veier og parker samt egne initiativer med forskjønning av byen gjør oss optimistisk. Det er mange i Kristiansund som ønsker å bidra til sitt lokalsamfunn, og kommunen jobber stadig med å være en koordinerende, konstruktiv og positiv samarbeidspart. Et fokus på bydelsutvikling har gitt fornyet tro på lokalt engasjement. Vi nå at denne involveringen av innbyggerne må til for å lykkes som kommune i fremtidens Norge. Her ligger Kristiansund et hode foran, og vi må opprettholde denne fordelen i fremtiden. Å få flere til å gå fra engasjert til involvert blir stadig mer viktig.

Medarbeidere

Motivasjon og kompetanse er viktig for alle kunnskapsbedrifter. Kristiansund kommune tar dette på alvor og har gjennomført en mengde kompetanseprogrammer innen våre fagområder. I tillegg fokuserer vi på ledelse som et eget fag. Over fire år skal våre ledere styrkes innenfor de områder som er viktige for deres og ansattes hverdag. To ganger i året møtes alle med lederverv i den kommunale forvaltningen i et storledermøte, mens enhetslederne møtes oftere for å jobbe spesifikt med lederutvikling. Planlegging, organisering, utøvelse av ledelse og kontroll. Vi skal få ansatte og ledere til å føle, og erkjenne, at de er en viktig del av kommunens eksistensgrunnlag og tjenesteproduksjon. Uten våre ansatte stopper den kommunale tjenesteproduksjonen opp. Alle bidrar. Det må vises, og lederne må gå foran.

Kompetanseheving er ferskvare, og nå har kommunen oppdatert kompetanse «i banken» og kan gjøre nye innskudd og uttak av denne over de neste årene. Samtidig erkjenner vi at samfunnet setter stadig nye krav til vår kompetanse og en kontinuerlig utvikling er et fundament for å inneha denne kompetansen i tiden som kommer. På høgskolen vil du treffe mange kommunalt ansatte som lærer seg fremtidens arbeidsmetodikk. Dette reflekteres også i høgskolens lokale tilbud som har gått fra tre til syv studier i denne bystyreperioden!

Den viktigste kompetansehevingen skjer i det daglige virke. God samhandling og kollegaer som tør å utfordre etablerte systemer skaper bedre yrkesutøvelse og innsikt i nye måter å løse oppgavene på. Dette gjør vi gjennomgående i kommunen, men trenger å formalisere denne innsatsen for å oppnå stadig nye mål. Vårt nye program for lederutvikling tar tak i dette. Lederutviklingen utvides nå til å innbefatte våre avdelingsledere. Våre avdelingsledere har i snitt 14 ansatte under sin ledelse. Vår over 100 avdelinger er hver for seg på størrelse med en middels stor nordmørsk bedrift og må få tilstrekkelig fokus.

Læring og fornying

Mens læring de siste årene i hovedsak har foregått på individnivå vil vi i fremtiden se mer holistisk på læringsbegrepet. Vi har satt den organisatoriske læringen på vent mens vi har gjennomført en storstilt omorganisering som ble påbegynt i 2013. Vi stuper nå inn i en mega-trend; digitalisering av kommunal forvaltning. Fordelen med denne mega-trenden er at den har 3 fasetter som Kristiansund har alle forutsetninger for å lykkes godt med; ny og bedre bruk av informasjonsteknologi, mer effektive prosesser og bedre samhandling. Kristiansund kommune har planene klare og har prøvd ut verktøyene for å kunne møte dette fremtidsbildet. Gårsdagens suksesskriterier gjelder ikke lengre. Derfor har vi definert morgendagens. I kommunenorge er Kristiansund en av få kommuner som trekkes fram som pådrivere i denne retningen. Det er Kristiansund som inviteres til å foredra på alle relevante arenaer om fornying og digitalisering. Innen pleie og omsorg tar man nå i bruk ny velferdsteknologi, i oppvekstsektoren introduseres barna tidligere og tydeligere for teknologien gjennom personlige kommunale datamaskiner. Innbyggerne får digital post. Byutviklingen baserer seg på fakta gjennom digitale målinger i mye større grad enn tidligere og forvaltningen har fått nye systemer for sakshåndtering, oppgaveløsing og arkivering. Alle ansatte er nå på et felles samhandlingssystem og våre innbyggere kan få tilpassede tjenester gjennom «Min side». Vi har digitalisert våre telefonsystemer, gitt alle ansatte verktøy for videokonferanser og mulighet til å jobbe uten å være knyttet til kommunens nettverk fra hvor som helst i verden. Vår infrastruktur er nå klar for en mer digital fremtid.

Økonomi

I årene med omstilling fra 2013 har kommunen hatt formidable økonomiske utfordringer. Dette snudde noe i 2015, hvor netto driftsresultat ble forbedret med om lag 43 mill. kroner. Resultatmessig er kommunen i balanse, men vi trenger et mindreforbruk over tid for å skaffe oss det handlingsrom vi trenger for å møte nye utfordringer og ta en mer aktiv del i samfunnsutviklingen. I 2015-17 hadde vi en økonomisk forbedring, men denne ble utradert av en økning i tjenesteomfanget høsten 2017, noe som medførte et økt driftsnivå ved inngangen til 2018 på over 50 millioner. Vi hadde valgt å ikke dra hardt i håndbrekket og senket tjenestekvaliteten vesentlig over natten, men holde en mer robust kurve i vårt arbeid med de økonomiske utfordringene. Dette ble utfordret ved økningen i tjenesteomfanget i 2017 og medfører at vi ikke bare får stramme budsjetter i 2019, men at vi også må iverksette permanente sparetiltak som vi vil benytte 2019 på å utrede og vedta.

Vi vet at vi trenger formidable økonomiske løft fram mot 2023. Da vil demografiendringen utfordre oss, nye lover om avdrag på lån, statlige effektiviseringskrav og rentebane likeså. Til sammen vil dette kunne utgjøre over 100 millioner, og vi må være klare. Derfor igangsetter vi det største spareprosjektet i kommunens historie.

Brukere

Tilbakemeldingen fra våre brukere tilsier at vi generelt leverer gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og god brukermedvirkning. Næringslivet er stort sett fornøyd med våre tjenester. Unntakene leser man stort sett om i avisen. Det skaper et litt skjevt bilde av kommunens prestasjoner. Gjennom omfattende kontakt med andre kommuner har jeg ikke sett at Kristiansund kommune sitt tilbud til våre brukere står tilbake for noen av dem. Dette gjelder også de som er antatt å være de beste i Norge. Mediebildet blir dessverre ofte en selvoppfyllende profeti hvor arbeidsmoral og innsatsvilje blir offer for opplagstall. Kristiansund kommune gjør derimot som alle kommuner mange feil hver eneste dag og gjør alt vi kan for å lære av dem gjennom oppfølging i vårt avvikssystem.

Fremtidens utfordring er å kunne tilrettelegge for brukermedvirkning uten at man må gjøre for mange enkeltleveranser. Vi er alle mennesker med forskjellige behov. Å kunne løse denne mangfoldigheten gjennom standardisering og så tilrettelegging er viktig. Bare tilrettelegging vil være for kostbart i fremtidens tjenesteproduksjon. Det foregår mye godt arbeid i Kristiansund for å jobbe med denne standardiseringen. Spesielt er dette synlig innenfor våre helse- og omsorgstjenester. I hovedsak fordi dette er et nytt felt for standardisering. Et av de mest krevende områdene for standardisering er i våre tverrfaglige tjenester. Å få profesjoner som selv ønsker en større plass til å respektere andre profesjoners effekt og eksistensgrunnlag er krevende. Brukerne bryr seg ikke om hvem eller hvordan man får hjelp, bare hjelpen virker. Vi må bli bedre til å utnytte tjenestedesign for å finne gode standardleveranser som er tilpasset våre brukergrupper. Den helhetlige Pleie- og omsorgsplanen vil ytterligere tydeliggjøre dette brukerperspektivet.

På samme måte som respekt mellom profesjoner er viktig, er det viktig at vi samarbeider godt med våre nabokommuner. De store oppgavene samfunnet kaster på oss kommer til å kreve det. Hver kommune har sine fortrinn. Våre er blant annet størrelse og kompetanse. Vi har evnen og viljen til å levere de beste tjenestene. Også for vårt omland. Samtidig må vi være ydmyke i forhold til vårt omlands spisskompetanse og Nordmøre har alltid delegert vesentlig myndighet til andre kommuner for å løse oppgaver på våre innbyggeres vegne.

Kommunen er største arbeidsgiver i de fleste kommuner. Det som er godt for kommunen er godt for innbyggerne. Det hviler derfor et stort ansvar på den kommunale forvaltningen.

At vi nå er i den posisjonen at vi skal utvikle nye planer og peke ut retningen for regionens utvikling er en fantastisk mulighet for årene som kommer. Fotavtrykket vi har satt de siste årene vil vare i mange år fremover og danne grunnlaget for Kristiansundssamfunnet inn i neste tiår. Vi skal levere en forutsigbar kurs for kommunen, dens innbyggere, næringsliv og naboer. Med over 2 000 ansatte, som leverer tilpassede tjenester til 10 000 innbyggere, og generelle tjenester til over 24 000 innbyggere, er vi sammen med næringslivet hoveddrivkraften bak samfunnsutviklingen. Mange gode beslutninger er tatt politisk i denne bystyreperioden som peker ut en slik tydelig kurs. Å synliggjøre effekten av denne kursen blir viktig i årene som kommer.

Vi må erkjenne vår rolle og utnytte kraften i vårt felles ønske om en enda bedre morgendag.