Netto driftsresultat var på -1,0 prosent av driftsinntektene i 2018. Netto driftsresultat viser en nedgang fra 2017, og vi har fortsatt betydelige utfordringer knyttet til merforbruk i den kommunale tjenesteproduksjonen.

Kommunal drift

Vi ønsker å gi et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid er til disposisjon. Innbyggerne har høye forventninger til de kommunale tjenestene, både når det gjelder kvalitet og omfang. I tillegg kommer det nye krav og forventninger fra sentrale myndigheter om en videre utbygging av tilbud innenfor de ulike tjenesteområdene. Dette har vist seg utfordrende å håndtere, men merforbruket som har oppstått, reflekteres hovedsakelig i økt tjenestetilbud til kommunens innbyggere og øvrige brukere.

Det var i 2018 et merforbruk i kommunens interne drift på rammeområdene med netto 11,3 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2017 var 28,1 mill. kroner. De ti rammeområdene med merforbruk utgjorde samlet 34,6 mill. kroner, mens de ti rammeområdene med mindreforbruk utgjorde samlet 23,3 mill. kroner. De største utfordringene er knyttet til turnusbaserte tjenester innen helse og omsorg, hvor sykehjem og tiltak for funksjonshemmede representerer 19,6 mill. kroner.

Sentrale forklaringsfaktorer er;

• Rammeområdene med relativt høyt sykefravær har store utgifter til vikarer og overtid.
• Generelle rekrutteringsutfordringer med bruk av vikarer og overtid, forskyvning av vakter med mer.
• Økt press på kommunale hjemmetjenester, herunder også høyt antall utskrivningsklare pasientdøgn på sykehus samt kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner.
• Økende innslag av ressurskrevende brukere med behov for ekstra oppfølging ut over vanlig bemanning. I særlig grad gjelder dette personer med demens, kroniske lidelser og utviklingshemming som har behov for individuell heldøgns oppfølging.
• I turnus er det vanskelig å holde vaktene ledige, samtidig som en skal opprettholde en forsvarlig drift.

Ti av kommunens rammeområder hadde mindreforbruk eller balanse i forhold til budsjett.

Budsjettkorrigeringer i løpet av året

Det er gjennomført flere korrigeringer av kommunens årsbudsjett gjennom året i forbindelse med behandling av økonomirapportene og andre større saker.

Bo og habilitering ble styrket på grunn av svikt i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenestemottakere. Økt volum på vedtakstimer innen Hjemmetjenester ble kompensert gjennom styrking av budsjettrammen. Barnehager ble kompensert for økte overføringer til private barnehager.

De økte bevilgningene til rammeområdene ble i hovedsak finansiert gjennom økte inntekter fra inntektsutjevningen innen skatt på inntekt og formue, og ekstra inntekter fra Havbruksfondet. I tillegg var det frigjort midler til drift gjennom lavere finansutgifter, bruk av disposisjonsfond og omdisponering av over føring til dette og høyere inntekter for integreringstilskudd. I tillegg ble budsjettert overføring til investeringsregnskapet strøket.

Investering

Kommunen har hatt et relativt ekspansivt investeringsprogram de siste årene. Det er nødvendig å videreutvikle og bygge opp den kommunale infrastrukturen, slik at vi kan levere effektive og kvalitativt gode tjenester til innbyggerne. Samtidig er det viktig at effektene av gode og effektive investeringer blir gevinstrealisert gjennom utgiftssparende tiltak i drift.

Investeringsregnskapet er gjort opp med et merforbruk på 14,6 mill. kroner. Investeringsregnskapet har felles finansiering av utgiftene. Det innebærer at investeringsregnskapet blir tilført lånemidler etter forbruk og ikke etter budsjett. Ubenyttede lånemidler blir balanseført, og finansieringen vil være likt finansieringsbehov. For 2018 skyldes imidlertid merforbruket i hovedsak kjøp av aksjer og andeler i KLP og Vikan Eiendom AS som ikke kan lånefinansieres, og hvor budsjetterte salgsinntekter og overføring fra driftsregnskapet ikke ble oppnådd.

Investeringsregnskapet er avsluttet med et totalt finansieringsbehov på 665,1 mill. kroner, der investeringer i anleggsmidler utgjør 563,3 mill. kroner og utlån og forskutteringer utgjør 42,1 mill. kroner. Sum finansiering endte på 650,5 millioner kroner, der de største finansieringskildene er bruk av lån med 416,0 mill. kroner og kompensasjon for merverdiavgift med 82,0 millioner kroner. De største investeringsprosjektene i 2018 var ny barnehage på Nordlandet med 76,3 mill. kroner, Karihola barnehage med 55,6 mill. kroner og Rokilde med 49,2 mill. kroner.

Vurdering

Regnskapet viser at kommunen fortsatt har økonomiske utfordringer knyttet til den kommunale tjenesteproduksjonen. Lånegjelden er økende og kommunen har ingen udisponerte midler på disposisjonsfond. For å unngå redusert handlefrihet til å opprettholde dagens tjenestetilbud, finansiere nye driftstiltak og egenfinansiere investeringer, er det fortsatt nødvendig med gjennomføring av tilpasninger i det økonomiske opplegget og utvikling av styringssystemet i gjeldende økonomiplanperiode.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsforskriftens § 10 den 15. februar 2019, og gir et dekkende bilde av Kristiansund kommunes økonomiske situasjon og resultater av virksomheten i 2018. Kristiansund kommune revideres av Møre og Romsdal Revisjon IKS.