Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finansposter. I 2018 ble brutto driftsresultat negativt med 28,5 mill. kroner. Dette var 46,6 mill. kroner lavere enn i 2017 og skyldes en relativt sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene. Veksten i driftsutgiftene tilsvarte 3,9 %, mens veksten i driftsinntektene var 1,6 %. Veksten i skatteinntektene var på 3,8 % fra regnskapet i 2017 til 2018.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og bidrag til å finansiere investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å opprettholde et stabilt investeringsnivå uten reell økning av gjelden, er det nødvendig at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder seg på et relativt høyt nivå.

Netto driftsresultat

Kommunens netto driftsresultat ble negativt med 19,5 mill. kroner i 2018, en forverring på 39,0 mill. kroner sammenlignet med 2017. Netto driftsresultat utgjorde -1,0 % av driftsinntektene i 2018 og er betydelig under måltallet tilsvarende 1 ¾ % av sum driftsinntekter. Selv om kommunens regnskap er gjort opp i balanse, er kommuneøkonomien ikke friskmeldt i henhold til sentrale anbefalinger og våre egne mål.

Driftsregnskapet for 2018 er gjort opp i regnskapsmessig balanse. Det er gjennomført strykninger med 8,2 mill. kroner. Det ble overført 2,8 mill. kroner til investeringsregnskapet. Avsetning til disposisjonsfond og overføring til investeringsregnskapet i 2017 var 14,4 mill. kroner. Netto bruk av bundne fond var på 18,9 mill. kroner, som følge av tidligere inntektsførte midler som har stått øremerket til spesielle oppgaver som ble utført og utgiftsført i 2018.

Kommunens samlede inntekter var på 2,05 mrd. kroner i 2018. Dette er en økning på 1,6 % sammenlignet med 2017. Fordelingen mellom de ulike inntektstypene er relativt lik fra år til år. Større endringer i sammensetningen av inntektene kan for eksempel forekomme dersom det skjer endringer i inntektssystemet for kommunene. Oppgaver kan enten bli flyttet fra eller overført til kommunene, noe som medfører endringer i rammetilskuddet.

Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde og utgjorde 63,0 % av kommunens inntekter. Dette er nærmere omtalt under Statlige rammebetingelser.

Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der kommunen er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester utgjorde 14,6 % av kommunens inntekter, tilsvarende i 2016 var 14,5 %. Samlet økte inntektene fra kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester med 0,3 % fra 2017.

Sykelønnsrefusjon og refusjoner for utførte oppgaver og tjenester utgjorde 13,2 % av de totale inntektene til kommunen.

Eiendomsskatt utgjorde 5,0 % av kommunens inntekter, mot 5,1 % i 2017. Satsen for utskriving av eiendomsskatt var 4,7 ‰ i 2018, likt som i 2017. I 2018 ble det utført omtaksering av alle eiendommer, hvor grunnlag fra Skatteetaten blir benyttet hovedsakelig på boliger, mens resterende eiendommer takseres.

Renteinntekter fra bankinnskudd og utlån og aksjeutbytte utgjorde 0,9 % av kommunens inntekter, på samme nivå som i 2017.

Prosentvis fordeling av kommunens inntekter

Kommunens utgifter

Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgiftspost og utgjorde hele 66,5 % av kommunens utgifter. Tilsvarende tall i 2017 var 66,0 %. Samlet økte lønn og sosiale utgifter med 3,1 % fra 2017. Økningen skyldes i hovedsak generell lønnsvekst, men i tillegg gir økt tjenestetilbud innenfor enkelte områder høyere lønnskostnader. Høyt sykefravær og generelle rekrutteringsutfordringer er også med å øke lønnsutgiftene.

Kjøp av varer og tjenester til bruk i kommunal tjenesteproduksjon utgjorde 23,9 % av de totale utgiftene til kommunen. Tilsvarende i 2017 var 24,9 %.

Tilskudd til private barnehager på 109,2 mill. kroner, utgjorde den største andelen innenfor utgiftsgruppen. I 2017 var tilskuddet på 98,1 mill. kroner.

Netto renter og avdrag utgjorde 4,8 % av kommunens driftsutgifter, likt som i 2017.

Prosentvis fordeling av kommunens utgifter

Rammeområdene

Den kommunale tjenesteproduksjonen inkludert eksterne enheter hadde et netto merforbruk på 12,5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett i 2018. Budsjettet ble revidert ved flere anledninger i løpet av året. Dersom det ikke hadde vært ekstraordinære inntekter fra Havbruksfondet og fra ekstra skatteinngang, ville det vært midler til budsjettjusteringer, med større merforbruk som følge.

Det er store forskjeller mellom de enkelte rammeområdene. Rammeområdet med størst merforbruk var Hjemmetjenester som hadde et merforbruk på 10,6 mill. kroner i forhold til endelig budsjett. Rammeområdet med størst mindreforbruk var Grunnskoler. Området hadde et mindreforbruk på 10,7 mill. kroner. Det økonomiske resultat i de kommunale driftsenhetene vil bli vurdert i en egen sak til bystyret, jf “overskudds-/underskuddsmodellen” som er nedfelt i økonomireglementet.

Regnskapsresultat per rammeområde

Utfordringer og planer

Rådmannen foreslår å følge prognosemodellen for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning fullt ut i hele økonomiplanperioden fra 2019 til 2022.

Rådmannen har gjennomført en omlegging i prinsippene for budsjettering, slik at midler til lønn og drift skilles. Målet er å oppnå en mer realistisk budsjettering av driftsutgiftene, og bedre kontroll på utviklingen i lønnskostnadene. Siden 2016 var første år dette ble gjennomført, er det ønskelig å avvente effekten fra 2017 før evaluering gjennomføres.

Rådmannen vil omorganisere arbeidet med offentlige anskaffelser til færre bestillere og mer systematisk kontroll og oppfølging. Dette forventes å resultere i lavere anskaffelsesutgifter til sentrale innsatsfaktorer i den kommunale tjenesteproduksjonen.

Rådmannen foreslår å legge handlingsregelen om «minste tillatte avdrag» til grunn i hele planperioden, samt å innarbeide Kommunelovutvalgets forslag om endrede regler som medfører økte avdrag.