Hopp til innhold

Kristiansund kommune

Drift

Vi har i 2017 foretatt første innskudd til disposisjonsfondet, for første gang siden 2013. I tillegg ble det overført 11 millioner kroner til investeringssiden av de frie inntektene. Likevel viser regnskapsresultatet at det er utfordringer på driftssiden med netto merforbruk på 28,5 millioner kroner. Det ble i stor grad veid opp av ekstraordinær skatteinngang på landsbasis som vi fikk uttelling på gjennom inntektsutjevningen. Regnskapet viser også at vi ikke fikk avsatt like mye midler til disposisjonsfondet som budsjettert, på grunn av strykninger for å oppnå regnskapsmessig balanse.

Driftsregnskapet

(tusen kroner)

Regnskap

2013

Regnskap

2014

Regnskap

2015

Regnskap

2016

Regnskap

2017

Budsjett

2017

Budsjett-

avvik

Brukerbetalinger og andre salgsinntekter

-258 289

-279 667

-289 793

-287 431

-292 792

-279 567

13 225

Overføringer og refusjoner

-250 218

-259 544

-267 666

-297 716

-296 075

-215 026

81 049

Rammetilskudd og andre statlige tilskudd

-584 366

-617 690

-631 386

-677 408

-711 514

-666 306

45 208

Inntekts- og formueskatt

-561 686

-563 921

-582 836

-605 731

-613 661

-631 501

-17 840

Eiendomsskatt

-63 227

-64 317

-65 723

-83 249

-101 916

-102 110

-194

Sum driftsinntekter

-1 717 786

-1 785 140

-1 837 404

-1 951 535

-2 015 958

-1 894 510

121 448

Lønn og sosiale utgifter

1 134 498

1 192 093

1 231 352

1 257 774

1 318 537

1 257 391

-61 146

Kjøp av varer og tjenester

443 045

471 782

443 322

446 401

497 630

444 479

-53 151

Overføringer og fordelte utgifter

62 284

68 419

62 561

70 171

83 825

79 444

-4 381

Avskrivninger

64 300

69 921

78 838

91 552

97 875

97 288

-587

Sum driftsutgifter

1 704 127

1 802 216

1 816 072

1 865 898

1 997 867

1 878 602

-119 265

Brutto driftsresultat

-13 659

17 076

-21 331

-85 637

-18 091

-15 908

2 183

Netto rente og utbytte

40 010

37 179

35 911

43 987

31 767

33 240

1 473

Netto avdrag

45 500

50 600

55 800

66 300

64 700

63 700

-1 000

Motpost avskrivninger

-64 300

-69 921

-78 838

-91 552

-97 876

-97 416

460

Netto driftsresultat

7 552

34 934

-8 458

-66 902

-19 500

-16 384

3 116

Bruk av avsetninger

-19 531

-34 645

-13 659

-14 275

-24 415

-16 955

7 460

Overført til investeringsbudsjettet

14 300

0

0

4 990

11 000

11 000

0

Avsatt til dekning av tidligere års underskudd

0

0

651

32 739

0

0

0

Avsatt til disposisjonsfond og bundne fond

12 944

17 836

21 465

43 448

32 913

22 341

-10 572

Regnskapsmessig mindreforbruk

Regnskapsmessig merforbruk  15 265

18 126

0

0

0

0

0

Tabellen viser regnskap og budsjett for kommunens drift.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finansposter. I 2017 ble brutto driftsresultat positivt med 18,1 mill. kroner. Dette var 67,5 mill. kroner lavere enn i 2016 og skyldes en relativt sterke vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene. Veksten i driftsutgiftene tilsvarte 7,1 %, mens veksten i driftsinntektene var 3,3 %. Veksten i skatteinntektene var på 1,3 % fra regnskapet i 2016 til 2017. Målt i forhold til antall innbyggere, er skatteveksten på 1,0 % i samme periode.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og bidrag til å finansiere investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å opprettholde et stabilt investeringsnivå uten reell økning av gjelden, er det nødvendig at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder seg på et relativt høyt nivå.


Netto driftsresultat

Kommunens netto driftsresultat ble 19,5 mill. kroner i 2017, en forverring på 47,4 mill. kroner sammenlignet med 2016. Netto driftsresultat utgjorde 1,0 % av driftsinntektene i 2017 og er betydelig under måltallet tilsvarende 1 ¾ % av netto driftsinntekter. Selv om kommunens regnskap er gjort opp i balanse, er kommuneøkonomien ikke friskmeldt i henhold til sentrale anbefalinger og våre egne mål.

Regnskapsmessig resultat

Driftsregnskapet for 2017 er gjort opp i regnskapsmessig balanse. Det er gjennomført strykninger med 6,4 mill. kroner. Netto er det avsatt 5,1 mill. kroner til bundne fond. Tilsvarende i 2016 var 29,2 mill. kroner. Den relativt store reduksjonen skyldes i hovedsak avsetninger av midler fra tiltakspakken og til helseinnovasjon i 2016.

Kommunens inntekter

Kommunens samlede inntekter var på 2,03 mrd. kroner i 2017. Dette er en økning på 3,5 % sammenlignet med 2016. Fordelingen mellom de ulike inntektstypene er relativt lik fra år til år. Større endringer i sammensetningen av inntektene kan for eksempel forekomme dersom det skjer endringer i inntektssystemet for kommunene. Oppgaver kan enten bli flyttet fra eller overført til kommunene, noe som medfører endringer i rammetilskuddet.

Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde og utgjorde 65,1 % av kommunens inntekter. Dette er nærmere omtalt under «Statlige rammebetingelser»

Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der kommunen er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester utgjorde 14,4 % av kommunens inntekter, tilsvarende i 2016 var 14,6 %. Samlet økte inntektene fra kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester med 1,9 % fra 2016.

Sykelønnsrefusjon og refusjoner for utførte oppgaver og tjenester utgjorde 14,6 % av de totale inntektene til kommunen. Samlet gikk refusjonsinntektene ned med 0,6 % fra 2016. Reduksjonen skyldes i hovedsak midler fra regjeringens tiltakspakkemidler.

Eiendomsskatt utgjorde 5,0 % av kommunens inntekter, mot 4,2 % i 2016. Satsen for utskriving av eiendomsskatt var 4,7 ‰ i 2016, en økning fra 4,2 ‰ i 2016. I tillegg ble verdien av alle eiendommer økt med 10 % i forhold til fastsatt verdi ved siste allmenne taksering i 2005. Inntektsveksten fra eiendomsskatt var på 18,7 mill. kroner.

Renteinntekter fra bankinnskudd og utlån og aksjeutbytte utgjorde 0,9 % av kommunens inntekter, en øknong fra 2016 hvor andelen var på 0,7 %.


Prosentvis fordeling av kommunens inntekter

Kommunens utgifter

Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgiftspost og utgjorde hele 62,4 % av kommunens utgifter. Tilsvarende tall i 2016 var 63,2 %. Samlet økte lønn og sosiale utgifter med 4,8 % fra 2016. Økningen skyldes i hovedsak generell lønnsvekst, men i tillegg gir økt tjenestetilbud innenfor enkelte områder høyere lønnskostnader. Høyt sykefravær og generelle rekrutteringsutfordringer er også med å øke lønnsutgiftene.

Kjøp av varer og tjenester til bruk i kommunal tjenesteproduksjon utgjorde 21,5 % av de totale utgiftene til kommunen. Tilsvarende i 2015 var 20,5 %.

Tilskudd til private barnehager på 98,5 mill. kroner, utgjorde den største andelen innenfor utgiftsgruppen. I 2016 var tilskuddet på 96,9 mill. kroner. Tilskudd til kommunale foretak, lag og organisasjoner og sosiale tilskudd utgjorde 6,0 % av kommunens utgifter, en økning sammenlignet med 2016.

Netto renter og avdrag utgjorde 4,8 % av kommunens driftsutgifter, tilsvarende i 2016 var 5,6 %. Samlet sett ble finansutgiftene til renter og avdrag redusert med 0,9 % fra 2016.


Prosentvis fordeling av kommunens utgifter

Rammeområdene

Den kommunale tjenesteproduksjonen inkludert eksterne enheter hadde et netto merforbruk på 28,5 mill. kroner i forhold til budsjett i 2017. Merforbruket økte med 8,1 mill. kroner i forhold til 2016. Det er store forskjeller mellom de enkelte rammeområdene. Rammeområdet med størst merforbruk var «Sykehjem» som hadde et merforbruk på 10,9 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Rammeområdet med størst mindreforbruk var «Grunnskoler». Området hadde et mindreforbruk på 7,5 mill. kroner. Det økonomiske resultat i de kommunale driftsenhetene vil bli vurdert i en egen sak til bystyret.

Regnskapsresultat per rammeområde

(tusen kroner) Regnskap
2013
Regnskap
2014
Regnskap
2015
Regnskap
2016
Regnskap
2017
Budsjett
2017
Budsjett-
avvik
Kommentar
Politisk styring 11 606 12 946 12 707 12 289 17 195 13 407 -3 788 Merforbruket er i hovedsak knyttet til lønnsutgifter og møtegodtgjørelse til politisk virksomhet.
Sentraladministrasjonen 79 025 83 603 82 687 80 444 86 194 83 370 -2 824 Merforbruket er knyttet til økte lisenskostnader innen IKT samt for lavt budsjetterte felleskostnader.
PP-tjenesten 7 678 8 465 8 445 9 137 9 283 9 191 -92 Merforbruket skyldes pensjonskostnader som ble fordelt etter avregning. Korrigeres i 2018.
Grunnskoler 259 610 265 951 259 667 237 014 248 282 255 782 7 500 Mindreforbruk skyldes økte salgsinntekter og statlige tilskudd til voksenopplæringen på grunn av flere bosatte flyktninger enn budsjettert. Overbudsjettert pensjonsavgift, merinntekter SFO og økte refusjoner fra andre kommuner.
Barnehager 157 451 168 082 167 786 159 718 165 034 164 189 -845 Underbudsjettert tilskudd til private barnehager.
Kultur 443 215 43 811 41 840 39 141 45 388 43 865 -1 523 Merforbruket skyldes i hovedsak dekning av låneutgifter og tilskudd til isbanen som ikke har blitt kompensert. Driftsstans i Atlanterhavsbadet og økte utgifter i forbindelse med omorganisering av stillingssamarbeid mellom kulturskolen og Operaen.
Fellestjenester pleie og omsorg 29 603 31 159 26 881 11 207 10 427 11 227 800 Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakanse og merinntekter ved Tildelingstjenesten
Sykehjem 149 189 154 658 136 194 179 990 118 680 107 793 -10 887 Merforbruket skyldes i stor grad at Rokilde sykehjem, som gradvis skulle avvikle plasser, har måttet ha full drift på begge avdelingene. I tillegg opplever sykehjemmene at brukerne er stadig mer krevende som medfører økt bruk av ekstrahjelp.
Hjemmetjenester 97 325 103 687 110 039 111 127 124 212 121 557 -2 655 Hovedårsak til merforbruket er stort press på tjenesten. På grunn av en relativt lav andel sykehjemsplasser, øker omfanget og behovet for tjenester i hjemmet.
Psykisk helse og rus 30 043 32 340 33 657 38 603 44 083 39 144 -4 939 Merforbruket skyldes at inntekter knyttet til ressurskrevende brukere ble lavere enn budsjettert.
Velferd 53 931 50 404 53 632 59 327 60 751 59 454 -1 297 Vakante stillinger og reduksjon i deltagere på Kvalifiserings- programmet, men økte utgifter til sosialhjelp spesielt knyttet til boutgifter.
Barn, familie, helse 70 700 78 243 84 662 72 734 78 552 78 078 -474 Økte utgifter barneverntjenesten, spesielt fosterhjemsplasserte barn. Husleie helsestasjonen har tidligere ikke har blitt fakturert og budsjettert i enheten. Mindreutgifter opplæringstjenesten på grunn av vakante stillinger.
Bo og habilitering 108 477 114 553 123 645 138 341 152 553 144 634 -7 919 Merforbruket skyldes i hovedsak at inntekter knyttet til ressurskrevende brukere ble betydelig lavere enn budsjettert.
Storhaugen helsehus 84 435 86 499 2 064 Mindreforbruket er knyttet til vakanse innen fysioterapi samt Kristiansund sin andel av mindreforbruk innen legevaktssamarbeidet.
Helseinnovasjonssenter 1 610 2 600 990 Mindreforbruket sees i sammenheng med oppstart av responsteamet.
Eksterne enheter 22 412 22 332 22 724 22 206 23 374 22 954 -420 Merforbruket skyldes for lavt budsjettert tilskudd til Kristiansund havnekasse.
Kommunalteknikk 2 900 -4 351 -11 325 14 359 11 412 13 294 1 882 Mindreforbruket sees i sammenheng med inntekter til dekning av administrasjonsutgifter fra Skorpa Eiendom AS. Anvendelse av tiltaksmidler medførte økt vedlikehold av kommunal vei samt uteområder i 2017
Plan og byggesak 8 774 12 209 8 602 6 624 8 615 9 116 501 Mindreforbruk sees i sammenheng med fokus på et lavt kostnadsnviå, samt økte inntekter i forhold til tidligere prognoser. .
Eiendomsdrift 27 049 35 580 35 994 26 206 31 109 27 114 -3 995 Merforbruket skyldes i hovedsak økte drifts- og vedlikeholdskostnader av kommunal eiendom samt bortfall av leieinntekter som følge av salg og ombygging av eiendom. Anvendelse av tiltaksmidler medførte økt vedlikehold av bygningsmasse i 2017.
Brann og redning 22 295 22 052 21 184 20 679 21 258 22 718 1 460 Mindreforbruk sees i sammenheng med vakant brannkonstabelstilling, reduksjon i overtid, innsparing på andre kostnader
samt økte inntekter.

Utfordringer og planer

Rådmannen foreslår å følge prognosemodellen for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning fullt ut i begynnelsen av økonomiplanperioden 2018 til 2021.

Rådmannen har gjennomført en omlegging i prinsippene for budsjettering, slik at midler til lønn og drift skilles. Målet er å oppnå en mer realistisk budsjettering av driftsutgiftene, og bedre kontroll på utviklingen i lønnskostnadene. Siden 2016 var første år dette ble gjennomført, er det ønskelig å avvente effekten fra 2017 før evaluering gjennomføres.

Rådmannen vil omorganisere arbeidet med offentlige anskaffelser til færre bestillere og mer systematisk kontroll og oppfølging. Dette forventes å resultere i lavere anskaffelsesutgifter til sentrale innsatsfaktorer i den kommunale tjenesteproduksjonen.

Rådmannen foreslår å legge handlingsregelen om «minste tillatte avdrag» til grunn i hele planperioden, samt å innarbeide Kommunelovutvalgets forslag om endrede regler som medfører økte avdrag.

Klikk utenfor for å lukke