Samfunn

Som samfunnsaktør tar Kristiansund en vesentlig større rolle enn det som er naturlig for en kommune. Dette viser blant annet Kommunekompasset, hvor vi presterer helt i norgestoppen på rollen som samfunnsaktør. At vi i 2016 ble kåret til Norges best forvaltede kommune sier litt om løftene vi tar, men vi er fokusert på å ikke hvile på våre laurbær. Arbeidet fortsetter utrettelig med gjennom IA, NED og videre digitalisering og optimalisering av våre arbeidsprosesser. Spesielt utmerket vi oss i 2016 på effektivitet og i rollen som arbeidsgiver. Det er fotsatt viktig at de to målene følger hverandre. Å være effektiv uten samtidig å være en god arbeidsgiver er ikke bærekraftig.

I Kristiansund samarbeider politikk, administrasjon, kultur og næringsliv godt gjennom mange uformelle arenaer for felles nytte. De aller fleste fasetter av kristiansundssamfunnet har nå gode samhandlingsarenaer i tillegg til faglige innhold på høyt nivå. Vi fokuserer satsingen gjennom forskjellige kompetansearena, konferanser og vi vil styrke rekrutteringen og utbedre noen av de svake punktene i kommunens økosystem; fra vugge til grav. Dette svares i hovedsak ut gjennom at vi har vedtatt utbygging av Campus Kristiansund i byens sentrum, tar et helhetlig perspektiv i den kommende pleie- og omsorgsplanen og utvikler et nytt 500 mål stort havteknologisenter på Bolgneset for å skape en karrierevei fra campus til arbeidslivet.

Vi har vært gjennom år med vedtak om, og nedbygging av, sentral næringsvirksomhet og statlige arbeidsplasser. I 2016 snudde dette med tildelingen av politiets lønns- og regnskapssenter, og vi har nå fått en egen seksjon på rådhuset med fylkeskommunale kontorplasser. Tett samhandling med overordnede myndigheter blir stadig viktigere, og vi må stadig skaffe oss nytt økonomisk og politisk overskudd for å ha kapasitet til å være på de arenaer beslutninger fattes. At vi for tredje år på rad leverer forsvarlige økonomiske resultater borger for at vi er i stand til å skaffe oss den kapasiteten.

Posisjonen som regionhovedstad er forsterket gjennom kommunereformen til tross for at vårt omland ikke ønsket kommunesammenslåinger. Samtalene om vår deltakelse i denne reformen har igjen skutt fart både i Kristiansund og i vårt omland. At alle kommunene i denne prosessen har måttet gått i dybden for å se hvor avhengige vi er av hverandre, og knyttet nye bånd har vært viktig for Nordmøres identitet og framtidstro. Fremtiden for Nordmøre er fortsatt lyst, selv om mediebildet ikke reflekterer det samme.

Befolkningsutvikling 2017

Befolkningsutvikling 2035

Per 1.1.2018 hadde Kristiansund 24 300 innbyggere. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen i Kristiansund forventes å øke og vil passere 28 000 i 2035. Veksten i antall barn (0 16 år) er på 8 %, og vil medføre en forholdsvis moderat økning i antall nye plasser i barnehage og grunnskole. Arbeidsstyrken (18 66 år) er estimert å ha en vekst på 8 %, noe som vil medføre betydelige rekrutteringsproblemer. Befolkningsveksten vil være størst blant eldre (67 år +) med en økning på 51 %. Andelen eldre vil øke fra 16,7 % i 2018 til 21,8 % i 2035.

Medvirkning

I Kristiansund bidrar innbyggerne aktivt i utviklingen av samfunnet. Politiske saker, prosjekter og bygging av infrastruktur er gjenstand for stort engasjement og entusiasme. Oppslutningen fra innbyggerne gjennom arbeid med sentrumsplan, skoler, veier og parker samt egne initiativer med forskjønning av byen gjør meg optimistisk. Det er mange i Kristiansund som ønsker å bidra til sitt lokalsamfunn, og kommunen jobber stadig med å være en koordinerende, konstruktiv og positiv samarbeidspart. Som kommune vet vi nå at denne involveringen av innbyggerne må til for å lykkes som kommune i fremtidens Norge. Her ligger Kristiansund et hode foran, og vi må opprettholde denne fordelen i fremtiden. Å få flere til å gå fra engasjert til involvert blir stadig mer viktig. Gjennom 2018 vil vi fortsette arbeidet med å skape arena for innbyggerdialog som vil koble hver enkelt innbygger tettere på den politiske dagsorden.

Medarbeidere

Motivasjon og kompetanse er viktig for alle kunnskapsbedrifter. Kristiansund kommune tar dette på alvor og har gjennomført en mengde kompetanseprogrammer inne våre fagområder. I tillegg fokuserer vi på ledelse som et eget fag. Over 4 år skal våre ledere styrkes innenfor de områder som er viktige for deres og ansattes hverdag. To ganger i året møtes alle med lederverv i den kommunale forvaltningen i et storledermøte, mens enhetslederne møtes oftere for å jobbe spesifikt med lederutvikling. Planlegging, organisering, utøvelse av ledelse og kontroll. Vi skal få ansatte og ledere til å føle, og erkjenne, at de er en viktig del av kommunens eksistensgrunnlag og tjenesteproduksjon. Uten våre ansatte stopper den kommunale tjenesteproduksjonen opp. Alle bidrar. Det må vises, og lederne må gå foran.

Kompetanseheving er ferskvare, og nå har kommunen oppdatert kompetanse «i banken» og kan gjøre nye innskudd og uttak av denne over de neste årene. Samtidig erkjenner vi at samfunnet setter stadig nye krav til vår kompetanse og en kontinuerlig utvikling er et fundament for å inneha denne kompetansen i tiden som kommer. På høyskole vil du treffe mange kommunalt ansatte som lærer seg fremtidens arbeidsmetodikk.

Den viktigste kompetansehevingen skjer i det daglige virke. God samhandling og kollegaer som tør å utfordre etablerte systemer skaper bedre yrkesutøvelse og innsikt i nye måter å løse oppgavene på. Dette gjør vi gjennomgående i kommunen, men trenger å formalisere denne innsatsen for å oppnå stadig nye mål. Vårt nye program for lederutvikling tar tak i dette. Over de neste årene vil lederutviklingen utvides til å innbefatte våre avdelingsledere. Våre avdelingsledere har i snitt 14 ansatte under sin ledelse. Dette er på størrelse med en middels stor Nordmørsk bedrift og må få tilstrekkelig fokus.

Læring og fornying

Mens læring de siste årene i hovedsak har foregått på individnivå vil vi i fremtiden se mer holistisk på læringsbegrepet. Vi har måttet satt den organisatoriske læringen på vent mens vi har gjennomført en storstilt omorganisering som ble påbegynt i 2013. Vi stuper nå inn i en mega-trend; digitalisering av kommunal forvaltning. Fordelen med denne mega-trenden er at den har 3 fasetter som Kristiansund har alle forutsetninger for å lykkes godt med; ny og bedre bruk av informasjonsteknologi, mer effektive prosesser og bedre samhandling. Kristiansund kommune har planene klare og prøvd ut verktøyene for å kunne møte dette fremtidsbildet. Gårsdagens suksesskriterier gjelder ikke lengre. Derfor har vi definert morgendagens. I kommunenorge er Krisitansund en av få kommuner som trekkes fram som pådrivere i denne retningen. Det er Kristiansund som foredrar på alle relevante arena om fornying.

Økonomi

I årene med omstilling fra 2013 har kommunen hatt formidable økonomiske utfordringer. Dette snudde noe i 2015, hvor netto driftsresultat ble forbedret med om lag 43 mill. kroner. Resultatmessig er kommunen i balanse, men vi trenger fortsatt mindreforbruk over tid for å skaffe oss det handlingsrom vi trenger for å møte nye utfordringer og ta en mer aktiv del i samfunnsutviklingen. At vi i 2017 leverte et netto driftsresultat på nesten 20 mill. kroner gjør meg trygg på at den kommunale økonomiske prestasjonen er på rett vei. At det er lavere enn i 2016 er bekymringsverdig, men ikke bekymringsfullt. I forhold til en del andre kommuner som har dratt hardt i håndbrekket og senket tjenestekvaliteten vesentlig har vi klart å holde en mer robust kurve i vårt arbeid med de økonomiske utfordringene. Dette vil svare seg over tid. At bystyret vedtok en avsetning av 10 mill. kroner i budsjettet for 2017 er et klart tegn på at politisk ledelse ser behovet av å bygge en slik kapasitet. At administrasjonen innfrir deler av dette kan sees på som en harmonisering av politisk og administrativ tydelighet. Foregående år viser ikke samme bilde. For første gang på mange år har vi overskuddslikviditet uten at dette er av en slik størrelse at det vil gi langvarige effekter. Tendensen er derimot udelt positiv. Vi vet at vi trenger formidable økonomiske løft fram mot demografiutfordringene i 2023 og en positiv trend er en forutsetning for å lykkes i det perspektivet.

Demografikostnader

Brukere

Tilbakemeldingen fra våre brukere tilsier at vi generelt leverer gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og god brukermedvirkning. Næringslivet er stort sett fornøyd med våre tjenester, selv om det mindretallet på omtrent 10 personer som er misfornøyde gjerne bruker media som kommunikasjonskanal. Det skaper et litt skjevt bilde av kommunens prestasjoner. Gjennom omfattende kontakt med andre kommuner har jeg ikke sett at Kristiansund kommune sitt tilbud til våre brukere står tilbake for noen av dem. Dette gjelder også de som er antatt å være de beste i Norge. Et skjevt mediebilde blir ofte en selvoppfyllende profeti hvor arbeidsmoral og innsatsvilje blir offer for opplagstall. Får denne spiralen virket lenge nok vil det påvirke tjenestekvaliteten og ikke minst den oppfattede tjenestekvaliteten.

Fremtidens utfordring er å kunne tilrettelegge for brukermedvirkning uten at man må gjøre for mange enkeltleveranser. Vi er alle mennesker med forskjellige behov. Å kunne løse denne mangfoldigheten gjennom standardisering og så tilrettelegging er viktig. Bare tilrettelegging vil være for kostbart i fremtidens tjenesteproduksjon. Det foregår mye godt arbeid i Kristiansund for å jobbe med denne standardiseringen. Spesielt er dette synlig innenfor våre helse- og omsorgstjenester. I hovedsak fordi dette er et nytt felt for standardisering. Et av de mest krevende områdene for standardisering er i våre tverrfaglige tjenester. Å få profesjoner som selv ønsker en større plass til å respektere andre profesjoners effekt og eksistensgrunnlag er krevende. Brukerne bryr seg ikke om hvem eller hvordan man får hjelp, bare hjelpen virker. Vi må bli bedre til å utnytte tjenestedesign for å finne gode standardleveranser som er tilpasset våre brukergrupper. Den helhetlige Pleie- og omsorgsplanen vil ytterligere tydeliggjøre dette brukerperspektivet.

På samme måte som respekt mellom profesjoner er viktig, er det viktig at vi samarbeider godt med våre nabokommuner. De store oppgavene samfunnet kaster på kommer til å kreve det. Hver kommune har sine fortrinn. Våre er blant annet størrelse og kompetanse. Vi har evnen og viljen til å levere de beste tjenestene. Også for vårt omland. Samtidig må vi være ydmyke i forhold til vårt omlands spisskompetanse og vi har i 2017 delegert vesentlig myndighet til andre kommuner på Nordmøre for å løse oppgaver på våre innbyggeres vegne.

Kommunen er største arbeidsgiver i de fleste kommuner. Det som er godt for kommunen er godt for innbyggerne. Det hviler derfor et stort ansvar på den kommunale forvaltningen.

At vi nå er i den posisjonen at vi skal utvikle nye planer og peke ut retningen for regionens utvikling er en fantastisk mulighet for årene som kommer. Fotavtrykket vi har satt i 2017 nå vil vare i mange år fremover og danne grunnlaget for Kristiansundssamfunnet inn i neste tiår. Vi skal levere en forutsigbar kurs for kommunen, dens innbyggere, næringsliv og naboer. Med nesten 2 000 ansatte, som leverer tilpassede tjenester til 10 000 innbyggere, og generelle tjenester til alle, er vi sammen med næringslivet hoveddrivkraften bak samfunnsutviklingen. Mange gode beslutninger et tatt politisk i 2017 som peker en slik tydelig kurs. Å synliggjøre effekten av denne kursen blir viktig i årene som kommer.

Vi må erkjenne vår rolle og utnytte kraften i vårt felles ønske om en enda bedre morgendag.