Hopp til innhold

Kristiansund kommune

Årsregnskapet

Kommunes regnskap for 2017 viser balanse, med et netto driftsresultat på 19,5 mill. kroner. Netto driftsresultat er disponert med 11 mill. kroner i overføring til investering, netto 5,1 mill. kroner overført til bundne fond og 3,4 mill. kroner avsatt til disposisjonsfond. Regnskapet er satt i balanse etter at 6,4 mill. kroner er strøket på grunn av merforbruk i driftsregnskapet. De kommunale tjenesteområdene har samlet et forbruk utover budsjett, som i hovedsak reflekteres i økt tjenestetilbud til kommunens innbyggere og øvrige brukere. Mer inntekt fra skatteutjevningen og reduserte netto finansutgifter bidro til å styrke kommunens finansielle stilling, i forhold til opprinnelig budsjett.

Netto driftsresultat var på 1,0 prosent av driftsinntektene i 2017. Netto driftsresultat viser en nedgang fra 2016, og vi har fortsatt betydelige utfordringer knyttet til merforbruk i den kommunale tjenesteproduksjonen.

Kommunal drift

Vi ønsker å gi et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne innenfor relativt stramme økonomiske rammer. Innbyggerne har høye forventinger til de kommunale tjenestene, både når det gjelder kvalitet og omfang. I tillegg kommer det nye krav og forventninger fra sentrale myndigheter om en videre utbygging av tilbud innenfor de ulike tjenesteområdene. Dette har vist seg utfordrende å håndtere, men merforbruket som har oppstått, reflekteres hovedsakelig i økt tjenestetilbud til kommunens innbyggere og øvrige brukere.

Det var i 2017 et merforbruk i kommunens interne drift på rammeområdene med netto 28,1 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2016 var 18,8 mill. kroner. De 14 rammeområde med merforbruk utgjorde samlet 44,5 mill. kroner, mens de åtte rammeområdene med mindreforbruk utgjorde samlet 16,4 mill. kroner. De største utfordringene er knyttet til turnusbaserte tjenester innen helse- og omsorg, hvor sykehjem, psykisk helse og rus samt tiltak for funksjonshemmede representerer 23,7 mill. kroner.

Sentrale forklaringsfaktorer er;

  • Økt press på kommunale hjemmetjenester.
  • Økende innslag av ressurskrevende brukere med behov for ekstra oppfølging ut over vanlig bemanning. I særlig grad gjelder dette personer med demens, kroniske lidelser og utviklingshemming som har behov for individuell heldøgns oppfølging.
  • Generelle rekrutteringsutfordringer med bruk av vikarer og overtid, forskyvning av vakter med mere.
    I turnus er det vanskelig å holde vaktene ledige, samtidig som en skal opprettholde en forsvarlig drift.

8 av kommunens rammeområder hadde mindreforbruk eller balanse i forhold til budsjett.

Budsjettkorrigeringer i løpet av året

Det er gjennomført flere korrigeringer av kommunens årsbudsjett gjennom året i forbindelse med behandling av økonomirapportene og andre større saker.

Sykehjem ble styrket med over 8 mill. kroner fordi Rokilde sykehjem ikke fikk avviklet plasser i tråd med forutsatt plan. På grunn av økt press på tjenestene ble hjemmetjenestene styrket med nesten 10 mill. kroner. Rammeområdet Bo og habilitering fikk økte bevilgninger med 7,5 mill. kroner grunnet økte behov ved barnebolig, avlastning og støttekontakt. I tillegg var det ventet mindre statlige refusjoner i forhold til forutsetningene i budsjettet.

De økte bevilgningene til rammeområdene ble i hovedsak finansiert gjennom reduserte netto rente- og avdragsutgifter, samt redusert avsetning til disposisjonsfond i forhold til opprinnelig budsjett.

Investering

Kommunen har hatt et relativt ekspansivt investeringsprogram de siste årene. Det er nødvendig å videreutvikle og bygge opp den kommunale infrastrukturen, slik at vi kan levere effektive og kvalitativt gode tjenester til innbyggerne.

Investeringsregnskapet er gjort opp med et merforbruk på 9 mill. kroner. Investeringsregnskapet har en samlet finansiering, noe som vanligvis medfører at med ubrukte lånemidler per årsslutt, vil finansiering være lik finansieringsbehov. For 2017 skyldes imidlertid merforbruket kjøp av aksjer og andeler i KLP, Vikan Eiendom AS og Bolgeneset Utvikling AS som ikke kan lånefinansieres, og hvor budsjetterte salgsinntekter ikke ble oppnådd.

Investeringsregnskapet er avsluttet med et totalt finansieringsbehov på 486,5 mill. kroner, der investeringer i anleggsmidler utgjør 365 mill. kroner og utlån og forskutteringer utgjør 43,9 mill. kroner. Sum finansiering endte på 477,5 mill. kroner, der de største finansieringskildene er bruk av lån med 336,1 mill. kroner og kompensasjon for merverdiavgift med 50,9 mill. kroner. De største investeringsprosjektene i 2017 var Karihola barnehage med 54,3 mill. kroner og ombygging av Vågeveien 4 med 46,5 mill. kroner.

Vurdering

Regnskapet viser at kommunen fortsatt har økonomiske utfordringer knyttet til den kommunale tjenesteproduksjonen. Lånegjelden er økende og kommunen har lite udisponerte midler på disposisjonsfond. For å unngå redusert handlefrihet til å opprettholde dagens tjenestetilbud, finansiere nye driftstiltak og egenfinansiere investeringer, er det fortsatt nødvendig med gjennomføring av tilpasninger i det økonomiske opplegget og utvikling av styringssystemet i gjeldende økonomiplanperiode.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsforskriftens § 10 den 15. februar 2018, og gir et dekkende bilde av Kristiansund kommunes økonomiske situasjon og resultater av virksomheten i 2017. Kristiansund kommune revideres av Møre og Romsdal Revisjon IKS.

signatur Arne Ingebrigtsen Rådmann

Klikk utenfor for å lukke