Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finansposter. I 2017 ble brutto driftsresultat positivt med 18,1 mill. kroner. Dette var 67,5 mill. kroner lavere enn i 2016 og skyldes en relativt sterke vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene. Veksten i driftsutgiftene tilsvarte 7,1 %, mens veksten i driftsinntektene var 3,3 %. Veksten i skatteinntektene var på 1,3 % fra regnskapet i 2016 til 2017. Målt i forhold til antall innbyggere, er skatteveksten på 1,0 % i samme periode.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og bidrag til å finansiere investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å opprettholde et stabilt investeringsnivå uten reell økning av gjelden, er det nødvendig at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder seg på et relativt høyt nivå.

Netto driftsresultat

Kommunens netto driftsresultat ble 19,5 mill. kroner i 2017, en forverring på 47,4 mill. kroner sammenlignet med 2016. Netto driftsresultat utgjorde 1,0 % av driftsinntektene i 2017 og er betydelig under måltallet tilsvarende 1 ¾ % av netto driftsinntekter. Selv om kommunens regnskap er gjort opp i balanse, er kommuneøkonomien ikke friskmeldt i henhold til sentrale anbefalinger og våre egne mål.

Driftsregnskapet for 2017 er gjort opp i regnskapsmessig balanse. Det er gjennomført strykninger med 6,4 mill. kroner. Netto er det avsatt 5,1 mill. kroner til bundne fond. Tilsvarende i 2016 var 29,2 mill. kroner. Den relativt store reduksjonen skyldes i hovedsak avsetninger av midler fra tiltakspakken og til helseinnovasjon i 2016.

Kommunens samlede inntekter var på 2,03 mrd. kroner i 2017. Dette er en økning på 3,5 % sammenlignet med 2016. Fordelingen mellom de ulike inntektstypene er relativt lik fra år til år. Større endringer i sammensetningen av inntektene kan for eksempel forekomme dersom det skjer endringer i inntektssystemet for kommunene. Oppgaver kan enten bli flyttet fra eller overført til kommunene, noe som medfører endringer i rammetilskuddet.

Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde og utgjorde 65,1 % av kommunens inntekter. Dette er nærmere omtalt under «Statlige rammebetingelser»

Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der kommunen er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester utgjorde 14,4 % av kommunens inntekter, tilsvarende i 2016 var 14,6 %. Samlet økte inntektene fra kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester med 1,9 % fra 2016.

Sykelønnsrefusjon og refusjoner for utførte oppgaver og tjenester utgjorde 14,6 % av de totale inntektene til kommunen. Samlet gikk refusjonsinntektene ned med 0,6 % fra 2016. Reduksjonen skyldes i hovedsak midler fra regjeringens tiltakspakkemidler.

Eiendomsskatt utgjorde 5,0 % av kommunens inntekter, mot 4,2 % i 2016. Satsen for utskriving av eiendomsskatt var 4,7 ‰ i 2016, en økning fra 4,2 ‰ i 2016. I tillegg ble verdien av alle eiendommer økt med 10 % i forhold til fastsatt verdi ved siste allmenne taksering i 2005. Inntektsveksten fra eiendomsskatt var på 18,7 mill. kroner.

Renteinntekter fra bankinnskudd og utlån og aksjeutbytte utgjorde 0,9 % av kommunens inntekter, en øknong fra 2016 hvor andelen var på 0,7 %.

Prosentvis fordeling av kommunens inntekter

Kommunens utgifter

Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgiftspost og utgjorde hele 62,4 % av kommunens utgifter. Tilsvarende tall i 2016 var 63,2 %. Samlet økte lønn og sosiale utgifter med 4,8 % fra 2016. Økningen skyldes i hovedsak generell lønnsvekst, men i tillegg gir økt tjenestetilbud innenfor enkelte områder høyere lønnskostnader. Høyt sykefravær og generelle rekrutteringsutfordringer er også med å øke lønnsutgiftene.

Kjøp av varer og tjenester til bruk i kommunal tjenesteproduksjon utgjorde 21,5 % av de totale utgiftene til kommunen. Tilsvarende i 2015 var 20,5 %.

Tilskudd til private barnehager på 98,5 mill. kroner, utgjorde den største andelen innenfor utgiftsgruppen. I 2016 var tilskuddet på 96,9 mill. kroner. Tilskudd til kommunale foretak, lag og organisasjoner og sosiale tilskudd utgjorde 6,0 % av kommunens utgifter, en økning sammenlignet med 2016.

Netto renter og avdrag utgjorde 4,8 % av kommunens driftsutgifter, tilsvarende i 2016 var 5,6 %. Samlet sett ble finansutgiftene til renter og avdrag redusert med 0,9 % fra 2016.

Prosentvis fordeling av kommunens utgifter

Rammeområdene

Den kommunale tjenesteproduksjonen inkludert eksterne enheter hadde et netto merforbruk på 28,5 mill. kroner i forhold til budsjett i 2017. Merforbruket økte med 8,1 mill. kroner i forhold til 2016. Det er store forskjeller mellom de enkelte rammeområdene. Rammeområdet med størst merforbruk var «Sykehjem» som hadde et merforbruk på 10,9 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Rammeområdet med størst mindreforbruk var «Grunnskoler». Området hadde et mindreforbruk på 7,5 mill. kroner. Det økonomiske resultat i de kommunale driftsenhetene vil bli vurdert i en egen sak til bystyret.

Regnskapsresultat per rammeområde

Utfordringer og planer

Rådmannen foreslår å følge prognosemodellen for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning fullt ut i begynnelsen av økonomiplanperioden 2018 til 2021.

Rådmannen har gjennomført en omlegging i prinsippene for budsjettering, slik at midler til lønn og drift skilles. Målet er å oppnå en mer realistisk budsjettering av driftsutgiftene, og bedre kontroll på utviklingen i lønnskostnadene. Siden 2016 var første år dette ble gjennomført, er det ønskelig å avvente effekten fra 2017 før evaluering gjennomføres.

Rådmannen vil omorganisere arbeidet med offentlige anskaffelser til færre bestillere og mer systematisk kontroll og oppfølging. Dette forventes å resultere i lavere anskaffelsesutgifter til sentrale innsatsfaktorer i den kommunale tjenesteproduksjonen.

Rådmannen foreslår å legge handlingsregelen om «minste tillatte avdrag» til grunn i hele planperioden, samt å innarbeide Kommunelovutvalgets forslag om endrede regler som medfører økte avdrag.