Eiendeler

Balanseregnskap

Anleggsmidler

Anleggsmidlene viser regnskapsmessig verdi av pensjonsmidler, investeringer, utlån, aksjer og andeler.

Regnskapsført verdi av kommunens anleggsmidler var 5,34 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Tilsvarende tall for 2016 var 4,83 mrd. kroner. Økningen på 509,7 mill. kroner skyldes i hovedsak økte pensjonsmidler, investeringer i ulike bygg samt kommunalteknikk. Andre store komponenter er aksjekjøp i Vikan Eiendom AS, egenkapitalinnskudd i KLP og økte startlån.

Pensjonsmidlene bør ikke ses isolert, men sammen med pensjonsforpliktelsene som regnskapsmessig er definert som langsiktig gjeld. Pensjonsmidlene er lavere enn pensjonsforpliktelsene, slik at det er en netto underdekning. Underdekningen utgjorde 497,3 mill. kroner ved utgangen av 2017. Dette er en reduksjon på 130,1mill. kroner i løpet av 2017. Til sammenligning ble underdekningen økt med 192,8 mill. kroner i løpet av 2016.

Endring anleggsmidler

Omløpsmidler

Omløpsmidlene består av kasse, bankinnskudd, kortsiktige fordringer og premieavvik.

Regnskapsført verdi av kommunens omløpsmidler var 408,1 mill. kroner ved utgangen av 2017. Tilsvarende tall for 2016 var 659,5 mill. kroner. Det er en reduksjon på 251,4 mill. kroner i løpet av 2017. Endringer i omløps-midlene har til vanlig en viss samvariasjon med kortsiktig gjeld. Den kraftige reduksjonen av omløpsmidlene i 2017 skyldes i all hovedsak reduksjonen i ubrukte lånemidler med 254,1 mill. kroner. Omløpsmidlene vil endres relativt mye i løpet av året.

Endring omløpsmidler

Arbeidskapital og likviditet

Arbeidskapitalen, definert som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, angir kommunens betalingsevne på kort sikt. De enkelte deler er stort sett likvide, bortsett fra premieavvik pensjon inklusive arbeidsgiveravgift. Dette er beløp som er innbetalt til pensjonsselskapene. Hvert års premieavvik skal kostnadsføres lineært i løpet av de påfølgende 15 år, 10 år for nye premieavvik fra og med 2011, 7 år for nye premieavvik fra og med 2014.

Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift ble redusert med 35,0 mill. kroner i 2017. Dette var 3. år på rad med betydelige reduksjoner, etter at samtlige av de foregående årene har vist økning siden ordningen ble innført i 2002. Det er fortsatt ”bundet” et så vidt stort beløp i premieavvik (113,3 mill. kroner ved utgangen av 2017) at det medfører både likviditetsmessige og driftsmessige utfordringer for kommunen. Men til sammenligning var samlede premieavvik 231,1 mill. kroner ved utgangen av 2014. Det er en reduksjon på 117,8 mill. kroner i løpet av 3 år. Store deler av omløpsmidlene har tidligere vært bundet opp i ubrukte lånemidler, men disse ble redusert med 254,1 mill. kroner i løpet av 2017 og utgjorde 61,7 mill. kroner ved utgangen av 2017. Dersom en korrigerer den definerte arbeidskapitalen for premieavvik og ubrukte lånemidler, vil en fortsatt se et nivå som illustrerer de likviditetsmessige utfordringene som kommunen må håndtere. Men den positive utviklingen har vært betydelig siden utgangen av 2014. Likviditeten vil svinge mye i løpet av året, spesielt ved utbetalinger av lønn, skattetrekk, arbeidsgiveravgift, fakturaer fra pensjonsselskaper og terminforfall lån. De største innbetalingene er overføringer fra skatteregnskapet, rammetilskudd og kommunale eiendomsgebyrer.

Arbeidskapital

Likviditetsgrad

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Egenkapitalen skal vise hvor mye av eiendelene som er finansiert med kommunens egne midler. Egenkapitalen omfatter i tillegg over-/underskudd i drift og investering, ulike typer fond og prinsippendringer. Bundne fond, som er bygd opp med eksterne midler, og som er gitt under forutsetninger om spesiell bruk, har imidlertid mer karakter av å være kortsiktig gjeld. Selvkostfond, som er bygd opp av merinntekter fra selvkostområdene VARSF , har karakter som langsiktig gjeld. Mindreinntekter på selvkostområdene regnskapsføres ikke som fond, da negative fond ikke tillates regnskapsmessig. Slike mindreinntekter kan innkreves fra abonnentene i senere år. Mindreinntekter på selvkostområdene regnskapsføres på såkalte memoriakonti, det vil si et tillegg til balanseregnskapet.

I perioden 2010 – 2014 ble regnskapsført egenkapital redusert med 393,7 mill. kroner, det vil si hele 78,6 %. Trenden var entydig. Reduksjonene skyldtes flere forhold. Den økende differansen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser var den største enkeltkomponenten.

I 2015 økte egenkapitalen med 210,2 mill. kroner, til 317,6 mill. kroner. Herav utgjorde økning av kapitalkontoen 200,0 mill. kroner. I 2016 ble den regnskapsførte egenkapitalen igjen blitt redusert med 85,1 mill. kroner, til 232,5 mill. kroner. Herav ble kapitalkontoen redusert med 137,7 mill. kroner. I 2017 økte den regnskapsførte egenkapitalen med 216,8 mill. kroner, til 449,3 mill. kroner. Herav økte kapitalkontoen med 213,2 mill. kroner.

Avsetninger til fond og dekning av tidligere års underskudd bidrar til økning av egenkapitalen. Andre store komponenter som bidrar til økning av kapitalkontoen er aktivering av fast eiendom og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler, utlån (startlån), avdrag på eksterne lån og økte pensjonsmidler. Samtidig er det også store komponenter som reduserer kapitalkontoen. Dette er blant annet avskrivning av fast eiendom og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler, mottatte avdrag på utlån, nedskrivning på utlån, bruk av eksterne lån og økte pensjonsforpliktelser. Det vises til regnskapets Note 7 for ytterligere detaljer.

Regnskapsført egenkapital gir ikke nødvendigvis et riktig uttrykk for kommunens reelle egenkapital. Det ligger skjulte reserver i verdien av en del aksjer og andeler samt bygninger, eiendommer og utstyr.

Det har vært problematisk at kommunen i årene 2014 – 2016 manglet frihetsgraden som ligger i et disposi-sjonsfond. Dette ble brukt i sin helhet i 2014 (24,8 mill. kroner). I regnskapet for 2017 ble det avsatt knapt 3,4 mill. kroner til disposisjonsfond. Dette medfører ikke stor frihetsgrad, men er i alle fall en begynnelse.

Endring egenkapital

Egenkapitalprosent

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld består av pensjonsforpliktelser og langsiktige lån til finansiering av investeringer og utlån.

Kommunens langsiktige gjeld økte med 42,5 mill. kroner i 2017. Herav økte pensjonsforpliktelsene inkl. arbeidsgiveravgift med 57,3 mill. kroner. Dermed ble lån til finansiering av investeringer og utlån redusert med 14,8 mill. kroner i 2017. Det foretas låneopptak det enkelte år slik bystyret har vedtatt. Lånene blir imidlertid ikke brukt før investeringene blir gjennomført eller midlene blir lånt ut. Differansen mellom opptatte og brukte lån regnskapsføres som ubrukte lånemidler på såkalte memoriakonti, det vil si et tillegg til balanseregnskapet. Det normale vil være at lånerenter er høyere enn innskuddsrenter. Situasjonen har vært motsatt for kommunen siden 2012. Derfor har det vært økonomisk gunstig å foreta låneopptak så tidlig som mulig for å dra nytte av en positiv rentedifferanse. Ved utgangen av 2016 utgjorde ubrukte lånemidler 315,8 mill. kroner. I slutten av 2017 ble disse redusert med 254,1 mill. kroner, til 61,7 mill. kroner. Dette er det laveste nivået siden 2011.

Endring langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld og brutto driftsinntekter

Kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld viser hva som må betales på relativ kort sikt, maksimalt innen ett år.

Ved utgangen av 2017 var kortsiktig gjeld 284,2 mill. kroner, en reduksjon på 1,0 mill. kroner fra året før. Endring av kortsiktig gjeld henger til vanlig en god del sammen med endring av omløpsmidler, men årsakene til endringene er sammensatte.

Endring kortsiktig gjeld

Gjeldsgrad

Lånegjeld (LANGSIKTIG GJELD UTENOM PENSJONSFORPLIKTELSER)

Kommunens lånegjeld ble netto redusert med 14,8 mill. kroner i 2017. Nye låneopptak var 292,0 mill. kroner, men bystyret vedtok (i sak PS 17/85) reduksjon av nye lån med 210,0 mill. kroner. Dermed ble årets låneopptak justert til 82,0 mill. kroner. Netto reduksjon i lånegjelden skyldes avdrag i drifts- og investeringsregnskapet og en endring i praksis for regnskapsføring av justeringsforpliktelse, totalt 96,8 mill. kroner. Det vises til regnskapets Note 17 for ytterligere detaljer.

Avdrag belastes regnskapsmessig i driftsregnskapet basert på bestemmelsen om minimum nivå på avdrag i forhold til eiendeler og restgjeld, såkalt “minste tillatte avdrag”. Beregning av minste tillatte avdrag viser at disse måtte utgjøre 64,7 mill. kroner i 2017. Dette er en reduksjon på 1,6 mill. kroner i forhold til 2016. Avdrag belastes også i investeringsregnskapet. Dette er betalte avdrag på Husbanklån benyttet til startlån og sum som tilsvarer mottatte avdrag på utlån fra kommunen til Kirkelig Fellesråd, Havnekassen, Sundbåtvesenet og Grimsteads Stiftelse. Avdrag i investeringsregnskapet utgjorde 30,6 mill. kroner i 2017. Tilsvarende i 2016 var 24,8 mill. kroner.

Driftsregnskapet viser renteutgifter på 50,0 mill. kroner i 2017. Dette er 7,0 mill. kroner lavere enn i 2016. Reduksjonen skyldes lavere rentenivå enn året før. Byggelånsrenter utgjorde 1,7 mill. kroner i 2017, det samme som i 2016. Byggelånsrenter belastes investeringsprosjekter og bidrar dermed til redusert rentebelastning i driftsregnskapet.

Lånegjeld

Rente- og avdragsutgifter

Utfordringer og planer

Rådmannen er opptatt av utviklingen i kommunens likviditetssituasjon, og legger til grunn at effekten av de driftsreduserende tiltak som gjennomføres i planperioden bidrar til å styrke likviditetssituasjonen.