Hopp til innhold

Kristiansund kommune

Befolkning og levekår

Kristiansund skal legge til rette for høy livskvalitet for sine innbyggere. Vi har rehabilitert flere kommunale boliger og bofellesskap, tatt i bruk Storhaugen helsehus, styrket hjemmetjenesten og videreutviklet eksisterende tilbud innen forebygging. Vi har lagt ned et omfattende arbeid for å sikre barn og unges oppvekstmiljø, samt forbedret og utviklet kommunens tjenester til flyktninger. Arbeidet med å ferdigstille vedtatt funksjonsfordeling mellom sykehjemmene med en differensiering/spesialisering av tjenestetilbudene fortsetter i 2017.

Mål

Kristiansund skal ha en langsiktig befolkningsvekst og legge aktivt til rette for høy livskvalitet for sine innbyggere.

Vi skal

  1. Yte tjenester av god kvalitet basert på forebygging framfor reparasjon.
  2. Sikre barn og unge et godt oppvekstmiljø.
  3. Ha friluftsliv som satsingsområde for alle befolkningsgrupper.
  4. Gjennomføre og videreutvikle Levekårsprosjektet.
  5. Arbeide for regionalt samarbeid for samhandling og videreutvikling av helsetilbud.
  6. Drive aktiv tilrettelegging for boligutvikling.

Resultater

Revidert plan for pleie- og omsorgstjenestene med strategier og tiltak for perioden 2015-2018, er kommunens styringsdokument for området. For å støtte opp under hovedmålene i planen er blant annet følgende prioritert i 2016:

  • Etablering av Storhaugen helsehus med nye spesialiserte korttids- og behandlingsplasser, rettet mot helse, rehabilitering og mestring.
  • Styrking og forbedring av hjemmetjenestene med hovedvekt på bedre tjenesteorganisering, hverdagsrehabilitering, pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk.
  • Oppstart av arbeidet med omlegging av Bergan sykehjem til omsorgssenter spesielt tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Deltagelse i det nasjonale prosjektet for utvikling av trygghetsstandard i sykehjem.
  • Oppstart av arbeidet med å utvikle Rokilde sykehjem til omsorgsboliger med differensiert bemanning og nye aktivitetstilbud.

Folketallsutviklingen har vært stabil siden 2015. Kommunens levekårsutfordringer gjør satsing på kvalitativt gode tjenester viktig og flere forebyggende tjenester er iverksatt. Vi ser en sterk økning i frivillig deltagelse og engasjement innen ulike friluftslivstiltak.

Folkehelsebarometer

Tema Indikator

2014

2015

2016

Kristiansund

Kristiansund

Kristiansund

Molde

Ålesund

Fylke

Norge

Befolkning

(prosent)

Befolkningsvekst

1,3

1,1

0,4

1,3

1,2

0,8

1,1

Befolkning under 18 år

21,0

21,0

*

*

*

*

*

Befolkning over 80 år

4,4

4,4

*

*

*

*

*

Personer som bor alene, 45 år +

27,0

27,0

26,6

25,1

25,2

23,7

25,6

Levekår

(prosent)

Vgs eller høyere utdanning, 30-39 år

79,0

79,0

79,0

87,0

84,0

83,0

83,0

Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år

9,3

9,1

9,6

7,5

8,2

8,7

11,0

Arbeidsledige, 15-29 år

2,6

2,7

3,3

1,7

2,4

2,3

2,7

Uføretrygdede, 18-44 år

2,8

2,9

3,1

2,0

1,7

2,3

2,6

Barn av enslige forsørgere

20,0

19,0

19,0

15,0

14,0

14,0

15,0

Levevaner (prosent) Røyking, kvinner

17,0

17,0

13,0

7,6

9,5

11,0

10,0

Helse og sykdom

(år og
per 1 000 innbygger)

Forventet levealder, menn

79,6

77,1

77,4

80,0

79,2

79,1

78,2

Forventet levealder, kvinner

81,4

81,6

82,1

84,1

83,8

83,8

82,8

Utdanningsforskjell i forventet levealder

4,7

5,1

3,3

4,9

3,7

4,8

Psykiske symptomer og lidelser, 0-74 år

156

160

*

*

*

*

*

Psykiske symptomer og lidelser, 15-29 år

161

168

176

133

130

133

142

Psykiske symptomer og lidelser, legemiddelbrukere

159

158

157

125

126

121

130

Tabellen viser utdrag fra folkehelsebarometeret. Kristiansund scorer generelt lavt på forhold som vedrører befolkning, med en lav befolkningsvekst i forhold til landsgjennomsnittet og en forholdsvis høy andel «Personer som bor alene 45 år+». Innenfor levekår scorer vi generelt sett dårligere enn landsgjennomsnittet. Spesielt andelen «Barn av enslige forsørgere» og andel personer med «Videregående eller høyere utdanning» er lav i forhold til landsgjennomsnittet samt en høy andel «Arbeidsledige». Vi har en lavere forventet levealder for begge kjønn og innen helse og sykdom scorer vi dårlig på andelen personer med «Psykiske symptomer og lidelser». Kommunen tar dette på alvor og har styrket innsatsen innen psykisk helse og overfor personer med levekårsutfordringer.

Gode tjenester basert på forebyggende arbeid

I løpet av 2016 ble Storhaugen helsehus etablert som kompetansesenter med korttids- og spesialiserte tjenestetilbud rettet mot helse og mestring. De ulike tjenestene skal tilrettelegge for at den enkelte pasient skal kunne mestre sin egen hverdag på en best mulig måte. Innflyttingen startet i februar 2016 og ved utgangen av året var helsehuset i full drift. Friskliv og mestring inngår som en del av Storhaugen helsehus. Tjenesten skal være en videreutvikling av den forebyggende innsatsen mot befolkningen. Målgruppen er utvidet til også å omfatte innbyggere som må leve med en kronisk sykdom eller varig funksjonsnedsettelse.

Helsestasjonen ble i 2016 godkjent som «Ammekyndig helsestasjon» av Kompetansesenteret ved Rikshospitalet. I tillegg ble «Tverrfaglig helsestasjon» (TH) opprettet. TH skal gi et utvidet tverrfaglig helsestasjonstilbud til risikoutsatte barn i alderen 0-5 år og deres familier. TH har hatt et betydelig kompetanseløft gjennom hele 2016.

Barneverntjenesten har endret praksis i tråd med lovendringen i 2016 som omhandler pålegg om forebyggende hjelpetiltak i hjemmet etter avgjørelse av Fylkesnemnda.

Prosjektet «Kommunalt rusarbeid 2014-2016» ble etablert som varig tilbud til ungdom 18-25 år med særlige rusutfordringer.

Sikre oppvekstmiljøet for barn og unge

Grunnlaget for god helse blir lagt i oppveksten. Foreldre, barnehage, skole, fysisk aktivitet, bo- og nærmiljø og fysiske omgivelser har stor påvirkning på barn og unges psykiske og fysiske helse. Kommunens tverrfaglige tjenester i enheten Barn, familie og helse gir et utvidet tilbud til risikoutsatte barn og deres familier. Gode tjenester er med på å forebygge helseproblem og helseforskjeller når de fanger opp barn og unge som sliter. Mobbing er et alvorlig problem og de negative konsekvensene av mobbing tar barn og unge med seg inn i voksenlivet. Ungdata-undersøkelsen fra 2014 viser at de aller fleste har en venn de opplever at de kan stole på, og at de trives på skolen, men det er en liten andel som opplever at de står utenfor nettverket. Et lokalt kompetansehevende program ble startet i 2016 og målet er å styrke skolenes evne til å forebygge, avdekke, håndtere og stoppe mobbing. Nye MOT-informatører ble skolert høsten 2016 og våre ungdomsskoleelever deltar i skoleprogrammet MOT. Frei og Nordlandet ungdomsskole gjennomførte en samling med «Ungdom med MOT» høsten 2016.

Medvirkning fra barn og unge er viktig, og i forbindelse med utvikling av ny sentrumsplan ble det gjennomført digitalt barnetråkk for første gang ved 5. trinn Allanengen skole og ved 9. trinn Atlanten ungdomsskole. Metoden gir elevene muligheten til medvirkning og er viktig for demokratiopplæring. Elevenes registreringer legger grunnlag for bedre planlegging i kommunen.

Friluftsliv som satsingsområde

Turkassetrimmen StikkUT og planlegging av flere turstier engasjerer frivilligheten og ildsjeler. Lokale velforeninger, lag og organisasjoner og enkeltpersoner tar ansvar for bøker og kasser, samtidig som de oppretter facebookgrupper som bidrar til å spre turglede og informasjon om ulike turmål. StikkUT engasjerer voksne, ungdom og barn, samt at 11 bedrifter i Kristiansund var aktive med i StikkUT-bedrift. Freimarkas venner er en frivillig og uavhengig organisasjon og har som mål å utvikle Freimarka som rekreasjons- og friluftsområde for alle. De har brukt både sommer og høst til å rydde og gruse stier, bygge gapahuk og gjøre området kjent for flere.

I mai ble Kristiansund sin første KulTUR løype offisielt åpnet. Dette er en kultur- og nærturløype i et nærområde der folk bor og/eller oppholder seg og løypa er lagt i området rundt Storhaugen helsehus og Vanndammen. KulTUR løyper skal være lettgåtte turer med den hensikt at flere skal bli kjent med nærområdet sitt og at den kan benyttes til hverdagsaktivitet og opptrening.

Gjennomføre og videreutvikle levekårsprosjektet

Prosjektet ble avsluttet i 2015. Levekår og folkehelse omhandles nå i alt kommunalt planarbeid.

Regionalt samarbeid for samhandling og utvikling av helsetilbud

Kommunen valgte å legge ned en betydelig innsats i høringsuttalelsen til Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) sin konseptrapport. Vi var svært tydelige på at for oss var det bare ett av alternativene som var akseptable: SNR Kristiansund med dagkirurgi lokalisert i dagens sykehusbygg. Dette alternativet er også valgt og vedtatt av styret i så vel Helse Møre og Romsdal som Helse Midt-Norge.

Denne løsningen er viktig for regionens innbyggere og den utgjorde en viktig avklaring for det videre arbeidet med Regionalt senter for helseinnovasjon. Rådmannen har deltatt i arbeidsgruppen, utnevnt av regionrådet, som har jobbet frem konseptet rundt helseinnovasjonsenteret. Senere på året tiltrådte også kommunalsjefen dette arbeidet. Regionalt senter for helseinnovasjon etablerte seg med styringsgruppe senhøstes 2016. Fra Kristiansund sitter ordfører, rådmann, kommunalsjef og personal- og organisasjonssjef. Prosessen med tilsetting av medarbeidere i helseinnovasjonssenteret startet før jul 2016 og er håndtert av oss i Kristiansund. Dette lot seg gjøre etter at Stortinget bevilget 12 mill. kroner til etablering av senteret.

Regionalt senter for helseinnovasjon eies av Nordmøre regionråd, mens Kristiansund kommune er vertskommune. Senteret skal jobbe med følgende hovedområder:

  • Forskning, utvikling, innovasjon og samhandling
  • Velferdsteknologi og responssentertjenester
  • Etableringen av Distriktsmedisinsk senter (DMS) – SNR Kristiansund samt kommunale/ interkommunale tjenester
  • Helse som næring

I tillegg skal helseinnovasjonssenteret arbeide for et tett samarbeid med brukerorganisasjonene. Etablering av DMS vil skje i tett samarbeid med Helse Møre og Romsdal.

Helse Møre og Romsdal har orientert om at planleggingen av SNR Hjelset holder fremdriftsplanen.

Tilrettelegge for boligutvikling

Gjennomføring av helhetlig plan for de kommunale boligene i Tollåsenga innebærer en gradvis omstilling av boliger og bomiljø i dette området. I løpet av 2016 er de 4 husene mot Clausens gate ferdig rehabilitert, og det er ferdigstilt planer for en omfattende oppgradering av de øvrige boligene og uteområdet nord for Ivar Aasens gate.

I 2016 er det lagt ned et omfattende arbeid for å forbedre og utvikle kommunens tjenester og tilbud til flyktninger. Dette har blant annet resultert i etalering av en egen enhet (Flyktning- og innvandrertjenesten) fra 2017, og iverksetting av en rekke tiltak for bedre mottak og integrering. Kommunen mottok om lag 80 flyktninger i 2016, og har vedtak på at kommunen skal ta imot mellom 40 og 50 flyktninger per år i de nærmeste årene. I 2016 har også kommunen tatt imot 10 enslige mindreårige flyktninger og etablert tjenestetilbud til disse. Fremskaffelse av hensiktsmessige boliger har vært en sentral utfordring for å kunne gjennomføre en god integrering og bosetting. For å få nødvendige resultater i boligfremskaffelsesarbeidet er det satset på en mer målrettet bruk av eksisterende virkemidler/ordninger, samt etablert et eget boligteam som både har hatt fokus mot boligframskaffelse generelt og spesielt for å sikre gode og stabile boliger til barnefamilier.

Utfordringer og planer

Arbeidet med å ferdigstille vedtatt funksjonsfordeling mellom sykehjemmene med en differensiering/ spesialisering av tjenestetilbudene fortsetter i 2017. Å tilby differensierte tilbud til mennesker med omfattende og komplekse omsorgsbehov blir sentralt. Det skal være fokus på tidlig innsats med rehabilitering og mestring i tverrfaglige tilbud for å unngå innleggelse i sykehjem.

Vi vil bygge opp et godt faglig og effektivt tjenestetilbud som kan møte det voksende behovet for tjenester knyttet til psykiske lidelser og rusproblematikk. Forebygging fremfor rehabilitering skal vektlegges.

Det skal bygges opp et effektivt avlastningstilbud som ivaretar brukernes behov, og vi vil tilby differensierte tilbud til mennesker med omfattende og sammensatte pleie- og hjelpebehov.

Vi har store utfordringer innen levekår, levevaner, helse og sykdom. Dette er sammensatt og flere faktorer påvirker helsen vår. Det er viktig å arbeide på tvers av enhetene i kommunen og i lokalsamfunnet for å oppnå god folkehelse. Gjennom den nye planstrategien for Kristiansundsregionen skal arbeidet med folkehelse og levekår være en satsing og del av en felles strategi i kommunen.

Arbeidet med prosjektet «Samhandling om folkehelse og integrering» er godt i gang og tiltak som informasjonsark på flere språk og oversikt over lag og organisasjoner gjøres lettere tilgjengelig på nett, både for brukere og fagpersoner. Arbeidet fortsettes i 2017 ved hjelp av lokalsamfunnsutviklingsmidler (LUK-15).

MOT skal i 2017 ta et nytt grep ved å rendyrke, forsterke og tydeliggjøre tiltak og aktivitet der MOT har størst effekt. MOT skal bidra til å skape robuste ungdommer som inkluderer alle. Hver ungdomsskole blir en MOT-partner hvor skolen får tilbud om å bli «Skolen som samfunnsbygger». Det skal i mars 2017 gjennomføres en ny Ungdata undersøkelse blant elever i ungdomskolen og i videregående opplæring. Resultatene fra undersøkelsen brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og kommunen kan sammenligne lokale tall fra undersøkelsen i 2014.

StikkUT i Kristiansund har 45 703 registreringer fordelt på 12 nærturer. Det har vært en utrolig økning i antall turgåere det siste året og samarbeidet mellom friluftsrådet, frivilligheten, kommunen og fylkeskommunen når det gjelder tilrettelegging av turstier og søknad på friluftsmidler videreføres. Nye KulTUR-løyper er under planlegging og skal åpnes i 2017.

Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i ORKidé – Nordmøre regionråd. Senteret skal være en helhet av helsetilbud som samlokaliserer og sikrer samhandling mellom spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, private aktører og pasient/ brukerorganisasjoner for å møte fremtidens helseutfordringer. Det er en ambisjon at senteret skal bli nyskapende og koordinere interkommunale helsetjenester, utvikle samspillet mellom kommuner og spesialisthelsetjenester gjennom pasientforløp, bruke teknologi for tjenesteinnovasjon, og markere seg som en samarbeidspartner både nasjonalt og internasjonalt.

Klikk utenfor for å lukke