Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finansposter. I 2016 ble brutto driftsresultat positivt med 85,6 mill. kroner. Dette var 64,3 mill. kroner høyere enn i 2015 og skyldes en relativ lav vekst i driftsutgiftene. Veksten i driftsutgiftene tilsvarte 2,7 %, mens veksten i driftsinntektene var 6,2 %. Veksten i skatteinntektene var på 3,9 % i 2016, og når innbyggertall i tillegg har gått ned, er skatteinntektene per innbygger økt betydelig sammenlignet med 2015.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og bidrag til å finansiere investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å opprettholde et stabilt investeringsnivå uten reell økning av gjelden, er det nødvendig at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder seg på et relativt høyt nivå.

Netto driftsresultat

Kommunens netto driftsresultat ble 66,9 mill. kroner i 2016, en forbedring på 58,4 mill. kroner sammenlignet med 2015. Netto driftsresultat utgjorde 3,4 % av driftsinntektene i 2016 og er betydelig over måltallet tilsvarende 1 ¾ % av netto driftsinntekter. Dette viser at vi har tatt et stort steg i forhold til målsetningen om en økonomi i finansiell balanse, men netto driftsresultat bør ligge høyere enn måltallet over tid før kommunens økonomiske tilstand er akseptabel.

Driftsregnskapet for 2016 er gjort opp i regnskapsmessig balanse. Det er gjennomført strykninger med 1,5 mill. kroner. Netto er det avsatt 29,2 mill. kroner av bundne fond. Tilsvarende i 2015 var 7,8 mill. kroner.

Kommunens samlede inntekter var på 1,96 mrd. kroner i 2016. Dette er en økning på 5,9 % sammenlignet med 2015. Fordelingen mellom de ulike inntektstypene er relativt lik fra år til år. Større endringer i sammensetningen av inntektene kan for eksempel forekomme dersom det skjer endringer i inntektssystemet for kommunene. Oppgaver kan enten bli flyttet fra eller overført til kommunene, noe som medfører endringer i rammetilskuddet.

Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde og utgjorde 65,3 % av kommunens inntekter. Dette er nærmere omtalt under «Statlige rammebetingelser»

Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der kommunen er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester utgjorde 14,6 % av kommunens inntekter, tilsvarende i 2015 var 15,9 %. Samlet gikk inntektene fra kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester ned med 1,3 % fra 2015.

Sykelønnsrefusjon og refusjoner for utførte oppgaver og tjenester utgjorde 15,2 % av de totale inntektene til kommunen. Samlet økte refusjonsinntektene med 11,7 % fra 2015. Økningen skyldes i hovedsak midler fra regjeringens tiltakspakkemidler.

Eiendomsskatt utgjorde 4,2 % av kommunens inntekter, mot 3,6 % i 2015. Satsen for utskriving av eiendomsskatt var 4,2 ‰ i 2016, en økning fra 3,7 ‰ i 2015. I tillegg ble verdien av alle eiendommer økt med 10 % i forhold til fastsatt verdi ved siste allmenne taksering i 2005. Inntektsveksten fra eiendomsskatt var på 17,5 mill. kroner.

Renteinntekter fra bankinnskudd og utlån og aksjeutbytte utgjorde 0,7 % av kommunens inntekter, en nedgang fra 2015 hvor andelen var på 1,1 %.

Prosentvis fordeling av kommunens inntekter

Kommunens utgifter

Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgiftspost og utgjorde hele 63,2 % av kommunens utgifter. Tilsvarende tall i 2015 var 65,4 %. Samlet økte lønn og sosiale utgifter med 2,2 % fra 2015. Økningen skyldes i hovedsak generell lønnsvekst, men i tillegg gir økt tjenestetilbud innenfor enkelte områder høyere lønnskostnader. Høyt sykefravær og generelle rekrutteringsutfordringer er også med å øke lønnsutgiftene.

Kjøp av varer og tjenester til bruk i kommunal tjenesteproduksjon utgjorde 20,5 % av de totale utgiftene til kommunen. Tilsvarende i 2015 var 24,4 %.

Tilskudd til private barnehager på 96,9 mill. kroner, utgjorde den største andelen innenfor utgiftsgruppen. I 2015 var tilskuddet på 99,0 mill. kroner. Tilskudd til kommunale foretak, lag og organisasjoner og sosiale tilskudd utgjorde 5,5 %, og utgjorde omtrent samme andel som i 2015.

Netto renter og avdrag utgjorde 5,6 % av kommunens driftsutgifter, tilsvarende i 2015 var 6,2 %. Samlet økte utgiftene til renter og avdrag med 0,6 % fra 2015.

Prosentvis fordeling av kommunens utgifter

Rammeområdene

Den kommunale tjenesteproduksjonen hadde et netto merforbruk på 18,4 mill. kroner i forhold til budsjett i 2016. Merforbruket ble redusert med 23,2 mill. kroner i forhold til 2015. Det er store forskjeller mellom de enkelte rammeområdene. Rammeområdet med størst merforbruk var «Bo og habilitering» som hadde et merforbruk på 13,5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Rammeområdet med størst mindreforbruk var «Barn, familie, helse». Området hadde et mindreforbruk på 5,3 mill. kroner. Det økonomiske resultat i de kommunale driftsenhetene vil bli vurdert i en egen sak til bystyret.

Regnskapsresultat per rammeområde

Utfordringer og planer

Rådmannen foreslår å følge prognosemodellen for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning fullt ut i begynnelsen av økonomiplanperioden 2017-2020.

Rådmannen foreslår at gategrunnsleien for Kristiansund parkering heves med 10 % fra 2017, og at det arbeides aktivt for å sikre utbetaling av utbytte fra selskaper hvor kommunen er aksjonær.

Rådmannen har gjennomført en omlegging i prinsippene for budsjettering, slik at midler til lønn og drift skilles. Målet er å oppnå en mer realistisk budsjettering av driftsutgiftene, og bedre kontroll på utviklingen i lønnskostnadene. Siden 2016 var første år dette ble gjennomført, er det ønskelig å avvente effekten fra 2017 før evaluering gjennomføres.

Rådmannen vil omorganisere arbeidet med offentlige anskaffelser til færre bestillere og mer systematisk kontroll og oppfølging. Dette forventes å resultere i lavere anskaffelsesutgifter til sentrale innsatsfaktorer i den kommunale tjenesteproduksjonen.

Rådmannen foreslår å legge handlingsregelen om «minste tillatte avdrag» til grunn i hele planperioden.