Hopp til innhold

Kristiansund kommune

Vurdering av framtidsutsikter

Vi har fortsatt utfordringer foran oss, og fortsatt fantastiske forutsetninger for å håndtere fremtidens utfordringer. Under nedgangen i oljeindustrien har våre marine og maritime næringer styrket seg og mye tyder på at vi nå ser en oppgang i oljeindustrien med mange titalls milliarder i investeringer i Norskehavet.

Vi har tidenes mulighet til å forme fremtidens Kristiansund med rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Det er viktig med gode og gjennomgående planer for å løse de store oppgavene samfunnet kaster på oss. Med gode planer, kompetanse, motivasjon og den omstillingsevnen som finnes i Kristiansund vil vi lykkes.

Samfunn

Som samfunnsaktør tar Kristiansund en vesentlig større rolle enn det som er naturlig for en kommune. Dette viser blant annet Kommunekompasset, hvor vi presterer helt i norgestoppen på rollen som samfunnsaktør. At vi i 2016 også ble kåret til Norges best forvaltede kommune sier litt om løftene vi tar. Spesielt utmerket vi oss på effektivitet og i rollen som arbeidsgiver. Det er viktig at de to målene følger hverandre. Å være effektiv uten samtidig å være en god arbeidsgiver er ikke bærekraftig.

I Kristiansund samarbeider politikk, administrasjon, kultur og næringsliv godt gjennom mange uformelle arenaer for felles nytte. De aller fleste fasetter av kristiansundssamfunnet har nå gode samhandlingsarenaer i tillegg til faglige innhold på høyt nivå. Med den stadig mer fokuserte satsingen på kompetansearena, konferanser og ikke minst Campus Kristiansund, vil vi styrke rekrutteringen og utbedre noen av de svake punktene i kommunens økosystem; fra vugge til grav.

Vi har vært gjennom år med vedtak om, og nedbygging av, sentral næringsvirksomhet og statlige arbeidsplasser. I 2016 snudde dette med tildelingen av politiets lønns- og regnskapssenter, men jobben er ikke gjort. Vi må stadig skaffe oss nytt økonomisk og politisk overskudd for å ha kapasitet til å være på de arenaer beslutninger fattes. At vi i 2016 leverte så sterke økonomiske resultater at vi nå slettes fra ROBEK-listen borger for at vi er i stand til å skaffe oss den kapasiteten.

Posisjonen som regionhovedstad er forsterket gjennom kommunereformen til tross for at vårt omland ikke ønsket kommunesammenslåinger. Alle kommunene har i prosessen måtte gått i dybden for å se hvor avhengige vi er av hverandre, og nye bånd er knyttet mellom kommunene. Fremtiden for Nordmøre er lys, selv om mediebildet ikke reflekterer det samme.


Befolkningsutvikling 2017

Befolkningsutvikling 2035

Per 1.1.2017 hadde Kristiansund 24 442 innbyggere. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen i Kristiansund forventes å øke og vil passere 28 600 i 2035. Veksten i antall barn (0‑16 år) er på 10 %, og vil medføre en forholdsvis moderat økning i antall nye plasser i barnehage og grunnskole. Arbeidsstyrken (18‑66 år) er estimert å ha en vekst på 10 %, noe som vil medføre betydelige rekrutteringsproblemer. Befolkningsveksten vil være størst blant eldre (67 år +) med en økning på 57 %. Andelen eldre vil øke fra 16,1 % i 2017 til 21,5 % i 2035.

Medvirkning

I Kristiansund bidrar innbyggerne aktivt i utviklingen av samfunnet. Politiske saker, prosjekter og bygging av infrastruktur er gjenstand for stort engasjement og entusiasme. Oppslutningen fra innbyggerne gjennom arbeid med sentrumsplan, skoler, veier og parker samt egne initiativer med forskjønning av byen gjør meg optimistisk. Det er mange i Kristiansund som ønsker å bidra til sitt lokalsamfunn, og kommunen jobber stadig med å være en koordinerende, konstruktiv og positiv samarbeidspart. Som kommune vet vi nå at denne involveringen av innbyggerne må til for å lykkes som kommune i fremtidens Norge. Her ligger Kristiansund et hode foran, og vi må opprettholde denne fordelen i fremtiden. Å få flere til å gå fra engasjert til involvert blir stadig mer viktig.

Medarbeidere

Motivasjon og kompetanse er viktig for alle kunnskapsbedrifter. Kristiansund kommune tar dette på alvor og har gjennomført en mengde kompetanseprogrammer inne våre fagområder. I tillegg fokuserer vi på ledelse som et eget fag. Over 4 år skal våre ledere styrkes innenfor de områder som er viktige for deres og ansattes hverdag. Planlegging, organisering, utøvelse av ledelse og kontroll. Vi skal få ansatte og ledere til å føle, og erkjenne, at de er en viktig del av kommunens eksistensgrunnlag og tjenesteproduksjon. Uten våre ansatte stopper den kommunale tjenesteproduksjonen opp. Alle bidrar. Det må vises.

Kompetanseheving er ferskvare, og nå har kommunen oppdatert kompetanse «i banken» og kan gjøre nye innskudd og uttak av denne over de neste årene.

Den viktigste kompetansehevingen skjer i det daglige virke. God samhandling og kollegaer som tør å utfordre etablerte systemer skaper bedre yrkesutøvelse og innsikt i nye måter å løse oppgavene på. Dette gjør vi gjennomgående i kommunen, men trenger å formalisere denne innsatsen for å oppnå stadig nye mål. Vårt nye program for lederutvikling tar tak i dette.

Læring og fornying

Mens læring de siste årene i hovedsak har foregått på individnivå vil vi i fremtiden se mer holistisk på læringsbegrepet. Vi har måttet satt den organisatoriske læringen på vent mens vi har gjennomført en storstilt omorganisering som ble påbegynt i 2013. Vi stuper nå inn i en mega-trend; digitalisering av kommunal forvaltning. Fordelen med denne mega-trenden er at den har 3 fasetter som Kristiansund har alle forutsetninger for å lykkes godt med; ny og bedre bruk av informasjonsteknologi, mer effektive prosesser og bedre samhandling. Kristiansund kommune har planene klare og prøvd ut verktøyene for å kunne møte dette fremtidsbildet. Gårsdagens suksesskriterier gjelder ikke lengre. Derfor har vi definert morgendagens.

Økonomi

I årene med omstilling fra 2013 har kommunen hatt formidable økonomiske utfordringer. Dette snudde noe i 2015, hvor netto driftsresultat ble forbedret med om lag 43 mill. kroner. Resultatmessig er kommunen i balanse, men vi trenger mindreforbruk over tid for å skaffe oss det handlingsrom vi trenger for å møte nye utfordringer og ta en mer aktiv del i samfunnsutviklingen. At vi i 2016 leverte et netto driftsresultat på nesten 40 mill. kroner gjør meg trygg på at den kommunale økonomiske prestasjonen er på rett vei. I forhold til en del andre kommuner som har dratt hardt i håndbrekket og senket tjenestekvaliteten vesentlig har vi klart å holde en mer robust kurve i vårt arbeid med de økonomiske utfordringene. Dette vil svare seg over tid. At bystyret vedtok en avsetning av 10 mill. kroner i budsjettet for 2017 er et klart tegn på at politisk ledelse ser behovet av å bygge en slik kapasitet.

Demografikostnader

(mill. kroner) 2017 2035

Endring

Aldersgruppe kroner prosent
0-5 år 226 248 22 10
6-15 år 450 484 34 7
16-18 år 207 201 -6 -3
19-66 år 319 346 28 9
67-79 år 152 201 49 32
80-89 år 149 337 188 127
90 år eller eldre 79 175 96 120
Sum utgifter 1 582 1 992 410 26
Sum utgifter ekskl. 16-18 år 1 375 1 791 416 30

Siste befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå ble publisert i juni 2016.Tabellen viser demografikostnadene kommunen kan få som følge av forventet befolkningsutvikling. Beregningene må betraktes som anslag og er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Utgifter til barn i barnehage- og grunnskolealder øker i takt med befolkningsveksten og vil utgjøre om lag 732 mill. kroner i 2035, tilsvarende en økning på 56 mill. kroner. Innenfor arbeidsstyrken er økningen moderat. For eldreomsorgen øker kostnadene vesentlig, og spesielt for eldre i alderen 80-89 år. Totalt vil kostnaden innenfor eldreomsorgen øke med om lag 333 mill. kroner i perioden 2017 til 2035. Kommunen står overfor store utfordringer, og det er avgjørende at tjenesteproduksjonen er mest mulig kostnadseffektiv og at organisasjonen er omstillingsdyktig for å møte endrede krav og behov fra befolkningen.

Brukere

Tilbakemeldingen fra våre brukere tilsier at vi generelt leverer gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og god brukermedvirkning. Næringslivet er stort sett fornøyd med våre tjenester, selv om det mindretallet som er misfornøyde gjerne bruker media som kommunikasjonskanal. Det skaper et litt skjevt bilde av kommunens prestasjoner. Gjennom omfattende kontakt med andre kommuner har jeg ikke sett at Kristiansund kommune sitt tilbud til våre brukere står tilbake for noen av dem. Dette gjelder også de som er antatt å være de beste i Norge.

Fremtidens utfordring er å kunne tilrettelegge for slik medvirkning uten at man må gjøre for mange enkeltleveranser. Vi er alle mennesker med forskjellige behov. Å kunne løse denne mangfoldigheten gjennom standardisering og så tilrettelegging er viktig. Bare tilrettelegging vil være for kostbart i fremtidens tjenesteproduksjon. Det foregår mye godt arbeid i Kristiansund for å jobbe med denne standardiseringen. Spesielt er dette synlig innenfor våre helse- og omsorgstjenester. I hovedsak fordi dette er et nytt felt for standardisering. Et av de mest krevende områdene for standardisering er i våre tverrfaglige tjenester. Å få profesjoner som selv ønsker en større plass til å respektere andre profesjoners effekt og eksistensgrunnlag er krevende. Brukerne bryr seg ikke om hvem eller hvordan man får hjelp, bare hjelpen virker. Vi må bli bedre til å utnytte tjenestedesign for å finne gode standardleveranser som er tilpasset våre brukergrupper.

På samme måte som respekt mellom profesjoner er viktig, er det viktig at vi samarbeider godt med våre nabokommuner. De store oppgavene samfunnet kaster på kommer til å kreve det. Hver kommune har sine fortrinn. Våre er blant annet størrelse og kompetanse. Vi har evnen og viljen til å levere de beste tjenestene. Også for vårt omland.

Kommunen er største arbeidsgiver i de fleste kommuner. Det som er godt for kommunen er godt for innbyggerne. Det hviler derfor et stort ansvar på den kommunale forvaltningen.

At vi nå er i den posisjonen at vi skal utvikle nye planer og peke ut retningen for regionens utvikling er en fantastisk mulighet for 2017. Fotavtrykket vi setter nå vil vare i mange år fremover og danne grunnlaget for Kristiansundssamfunnet inn i neste tiår. Vi skal levere en forutsigbar kurs for kommunen, dens innbyggere, næringsliv og naboer. Med nesten 2 000 ansatte, som leverer tilpassede tjenester til 10 000 innbyggere, og generelle tjenester til alle, er vi sammen med næringslivet hoveddrivkraften bak samfunnsutviklingen.

Vi må erkjenne vår rolle og utnytte kraften i vårt felles ønske om en enda bedre morgendag.

signatur Arne Ingebrigtsen Rådmann

Klikk utenfor for å lukke