Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet til å dekke løpende forpliktelser. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.
Finansanalyse
Rapporteringen er i samsvar med kommunens finansreglement.
Likviditet og plasseringer
De bundne midlene er angitt fordi de er rentebærende med samme vilkår som bankavtalen angir, men inngår ikke som kortsiktig likviditet. Opptjente renter på skattetrekkskonto er driftsinntekt. Avkastningen på kommunens innskuddsmidler vurderes som tilfredsstillende. Avkastningen på innskuddsmidlene vil avhenge av rentenivået, ikke bare margin i forhold til referanserenten NIBOR 3 måneder, og innskuddsmidler. Årets budsjetterte låneopptak ble gjennomført i januar og plassert til forrentning i bank for å utnytte en positiv differanse mellom innskudds- og lånerente. Nedgang i innskuddsmidlene i løpet av året skyldes finansiering av gjennomførte investeringer og ekstraordinær nedbetaling på lån i desember. Det har ikke vært noen endring i kommunens risikoeksponering i løpet av 2015. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens innskuddsmidler.
Det har generelt vært mye likviditet i markedet. Dette gjenspeiles i reduserte lånerenter og innskuddsrenter. Kommunens hovedbankforbindelse, Danske Bank, varslet sommeren 2014 om at kommunens innskuddsvolum var høyere enn forespeilet ved inngåelse av bankavtalen. Dette resulterte i at innskuddsrenten i avtalen ble gjeldende kun inntil en øvre grense som tilsvarte forespeilet innskuddsvolum før bankavtalen ble etablert. Som en følge av dette ble det foretatt innskudd i flere andre banker, noe bankavtalen og kommunens finansreglement åpner for. Maksimalt innskudd i hver bank er 25,0 mill. kroner. Dette førte til at kommunen kunne opprettholde tilnærmet samme sats for innskuddsrenter som bankavtalen medfører for hele innskuddsvolumet. Det samme opplegget har vært fulgt i 2015.
Innskuddsmidler i bank og fondsplasseringer
30.4.2015 | 30.6.2015 | 30.9.2015 | 31.12.2015 | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
NOK mill. | prosent | NOK mill. | prosent | NOK mill. | prosent | NOK mill. | prosent | |
INNSKUDD HOS HOVEDBANKFORBINDELSE DANSKE BANK: | ||||||||
Ulike driftskonti i Danske Bank | 146,9 | 30,9 | 201,7 | 38,1 | 122,3 | 29,2 | 155,4 | 60,9 |
Andelskapital i pengemarkedsfond | ||||||||
Fond 1 | ||||||||
Fond 2 | ||||||||
Innskudd i andre banker | 280,5 | 59,0 | 295,7 | 55,8 | 270,6 | 64,5 | 61,9 | 24,2 |
Direkte eie av verdipapirer | ||||||||
Samlet kortsiktig likviditet | 427,4 | 89,9 | 497,4 | 93,9 | 392,9 | 93,7 | 217,3 | 85,1 |
BUNDNE RENTEBÆRENDE BANKINNSKUDD: | ||||||||
Danske Bank, eks. skattetrekkskonto | 4,9 | 1,0 | 4,9 | 0,9 | 4,9 | 1,2 | 4,4 | 1,7 |
Danske Bank, skattetrekkskonto | 43,0 | 9,1 | 27,6 | 5,2 | 21,3 | 5,1 | 33,6 | 13,2 |
Danske Bank, strømbørskonto | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
Alle innskuddsmidler og fondsplasseringer | 475,3 | 100,0 | 529,9 | 100,0 | 419,1 | 100,0 | 255,3 | 100,0 |
Avkastning siden 31.12.2014 | 3,55 mill. | 5,11 mill. | 7,83 mill. | 9,89 mill. | ||||
Avkastning siden 31.12.2014 | 2,45 % | 2,27 % | 2,19 % | 2,17 % | ||||
Avkastning benchmark (ST1X) | 0,94 % | 0,93 % | 0,89 % | 0,83 % | ||||
Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med ≤ 20 % BIS vekt | Ja | Ja | Ja | Ja | ||||
Bekreftelse på enkelteksponering ≤ 2 % av forvaltningskapital | Ja | Ja | Ja | Ja | ||||
Bekreftelse på fondseksponering ≤ 5 % av forvaltningskapital | Uaktuelt | Uaktuelt | Uaktuelt | Uaktuelt | ||||
Bekreftelse på enkeltpapir ≤ 12 måneders løpetid | Uaktuelt | Uaktuelt | Uaktuelt | Uaktuelt | ||||
Største tidsinnskudd | NOK 25 mill. | NOK 25 mill. | NOK 25 mill. | NOK 25 mill. | ||||
Største enkeltpapirplassering | NOK 0 mill. | NOK 0 mill. | NOK 0 mill. | NOK 0 mill. |
Låneportefølje
I løpet av 2015 ble det tatt opp startlån i Husbanken med 50,0 mill. kroner og lån til investeringer med 386,0 mill. kroner, totalt 436,0 mill. kroner. Summen av langsiktige lån til finansiering av investeringer og utlån er økt med 263,1 mill. kroner fra 2014, og utgjør 2,35 mrd. kroner ved utgangen av 2015. Antall lån er i løpet av 2015 økt fra 27 til 29. Dette gjelder 1 lån til startlån og 1 lån til finansiering av investeringer. Alle vedtatte låneopptak er foretatt.
Rentebytteavtaler benyttes for å foreta reell rentebinding av lån som har kort rentebinding, fra 3 til 6 måneder. Dette er finansielle avtaler, ikke nye lån. Kommunen hadde 9 rentebytteavtaler ved inngangen til 2015 med total hovedstol 1,24 mrd. kroner. Ingen nye rentebytteavtaler ble etablert i løpet av 2015. 2 rentebytteavtaler ble avsluttet i 2015. Ved utgangen av 2015 hadde kommunen 7 løpende rentebytteavtaler med total hovedstol 1,02 mrd. kroner.
Andelen lån inklusive rentebytteavtaler med rentebinding i mer enn ett år er 47,5 % per 31.12.2015. Ved utgangen av 2014 var andelen 59,7 %. Den gjennomsnittlige renten på kommunens totale innlån var 2,64 % ved utgangen av 2015, mot 2,83 % ved utgangen av 2014. Kommunens lån med mindre enn ett års gjenstående rentebinding hadde ved utgangen av 2015 en gjennomsnittlig rente på 2,36 %. Tilsvarende for 2014 var 2,42 %. Dette inkluderer lån som har hatt rentebinding i mer enn ett år, men hvor det nå er mindre enn ett år igjen av rentebindingsperioden.
Dersom det generelle rentenivået endres med 1 prosentpoeng, vil virkningen isolert sett medføre at renteutgiftene endres med 23,5 mill. kroner på årsbasis, basert på lånevolumet per 31.12.2015. Dette indikerer imidlertid ikke en øyeblikkelig konsekvens for kommunens netto driftsresultat og regnskapsresultat. Det skyldes at deler av lånegjelden har langsiktig rentebinding inklusive rentebytteavtaler. For slike lån og rentebytteavtaler vil renteendring først slå ut når rentebindingsperiodene utgår. Deler av lånegjelden er også knyttet opp mot kommunale eiendomsgebyrer, rentebærende utlån og rentekompensasjonsordninger. Disse komponentene vil bidra til å dempe nettoeffekten av renteendringer.
Kommunen har ingen avtaler om finansiell leasing.
Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens lån. Kommunens låneportefølje forvaltes i henhold til finansreglementets punkt 7. Det har det ikke vært større endringer i kommunens risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i løpet av 2015. Gjenværende bindingstid, litt forenklet sagt lik durasjonen, reduseres selvsagt fortløpende om det ikke foretas nye bindinger.
Norges Banks styringsrente var 1,75 % ved inngangen til 2012. Styringsrenten ble satt ned til 1,50 % i rentemøtet 14.3.2012. Denne renten stod uendret til rentemøtet 11.12.2014, da styringsrenten ble redusert til 1,25 %. Neste reduksjon fant sted 18.6.2015, da til 1,00 %. Siste reduksjon i 2015 var 24.9.2015, til 0,75 %. Den korte pengemarkedsrenten NIBOR 3 måneder har gjennom 2015 ligget i intervallet 1,53 – 1,05 %. Gjennomsnittlig har den vært på 1,29 % gjennom året. Per 31.12.2015 var NIBOR 3 måneder 1,13 %.
Den norske kronen har svekket seg med om lag 25 % de siste to og et halvt år. Dette bedrer konkurranseevnen for norske eksportører, men import av utenlandske varer blir dyrere.
Veksten i norsk økonomi har avtatt kraftig. Mye av årsaken til dette er lavere oljepriser internasjonalt, reduksjoner i norsk oljesektor som følge av fallende oljepriser og effektivisering innenfor oljesektoren samt ringvirkninger av dette for andre sektorer. Redusert vekst eller reduksjon i norsk økonomi bidrar til at rentenivået holdes lavt.
På sikt ventes det at rentenivået i Norge vil stige, men når og i hvilken takt er det fortsatt vanskelig å ha noen klare formeninger om. De fleste som uttaler seg om økonomiske forventninger mener at rentenivået vil holde seg lavt i mange år fremover.
Ved låneopptak må det tas stilling til rentebindingsperiode. For å unngå at kommunen skal ta for stor renterisiko, velges det ulike rentebindingsperioder. Dermed spres renterisikoen, og en unngår at for stor del av kommunens låneportefølje blir påvirket av kortsiktige svingninger eller endringer i rentenivå. Ved å tilpasse at lånene har spredte terminforfall og tidspunkt for renteendring, vil både renterisiko og likviditetsrisiko bli redusert.
Lån og rentebytteavtaler
30.4.2015 | 30.6.2015 | 30.9.2015 | 31.12.2015 | ||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
NOK mill. | % | Dur. | NOK mill. | % | Dur. | NOK mill. | % | Dur. | NOK mill. | % | Dur. | ||
Lån med pt (flytende) rente | 60,0 | 2,4 | 0,04 | 84,5 | 3,4 | 0,04 | 84,4 | 3,4 | 0,04 | 99,2 | 4,2 | 0,04 | |
Lån med NIBOR- basert rente | 2 181,0 | 88,4 | 0,27 | 2 181,0 | 87,6 | 0,26 | 1 795,0 | 72,1 | 0,24 | 1 645,0 | 70,0 | 0,24 | |
Lån med fast rente | 227,9 | 9,2 | 3,67 | 225,3 | 9,0 | 3,41 | 608,8 | 24,5 | 1,76 | 607,1 | 25,8 | 1,56 | |
RENTEBYTTEAVTALER: | |||||||||||||
Avtaler med mottatte renter | -1 090,0 | -44,2 | 0,18 | -1 090,0 | -43,8 | 0,18 | -1 090,0 | -43,8 | 0,18 | -1 015,0 | -43,2 | 0,07 | |
Avtaler med avgitte renter | 1 090,0 | 44,2 | 4,41 | 1 090,0 | 43,8 | 4,17 | 1 090,0 | 43,8 | 3,91 | 1 015,0 | 43,2 | 3,98 | |
Finansielle leasing | |||||||||||||
Langsiktig gjeld | 2 468,9 | 100,0 | 2,45 | 2 490,8 | 100,0 | 2,28 | 2 488,2 | 100,0 | 2,24 | 2 351,3 | 100,0 | 2,26 | |
Effektiv rentekostnad siden 31.12.2014 | 18,7 mill. | 29,0 mill. | 44,2 mill. | 56,5 mill. | |||||||||
Effektiv rentesats | 2,44 % | 2,48 % | 2,51 % | 2,50 % | |||||||||
Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X) | 0,84 % | 0,88 % | 0,85 % | 0,84 % | |||||||||
Antall løpende enkeltlån | 28 | 29 | 29 | 29 | |||||||||
Største enkeltlån | 386 mill. | 386 mill. | 386 mill. | 386 mill. |
Renterisiko
Kommunens innskuddsrenter er i nåværende bankavtale definert som et påslag til renten NIBOR 3 måneder. De siste 3 årene, etter at nåværende bankavtale ble etablert våren 2012, har innskuddsrenten vært høyere enn kortsiktig lånerente. Det har således medført en økonomisk gevinst å foreta tidlig låneopptak, før lånebeløpet er nødvendig til å finansiere investeringer, ved å la lånemidlene stå til forrentning i banken. Det har ikke vært foretatt plasseringer i fond de senere år. Relativt store innskudd medfører en viss renterisiko på innskuddssiden, men samtidig vil opptatte lån til årets investeringer også ha kort rentebinding i 3 til 6 måneder om gangen. Dermed vil samvariasjonen mellom innskudd og innlån være relativt god.
Kreditrisiko
Kommunene er i mindre grad utsatt for kredittrisiko enn de fleste private selskaper. Det skyldes at de største inntektene for kommunene kommer i form av skatt og rammetilskudd. Den norske stat medfører i realiteten ingen kredittrisiko for kommunene. Etter som kommunens innskuddsmidler de senere år utelukkende er plassert i bank, vil det være en viss kredittrisiko forbundet med dette. Det foretas imidlertid fortløpende kredittvurderinger av norske banker. Deres såkalte rating er jevnt over karakterisert som god. Dermed vil slike innskudd ikke medføre noen spesiell kredittrisiko i dagens situasjon.
Kommunen er utsatt for kredittrisiko i forbindelse med utlån, spesielt startlån. Utlån til privatpersoner har tradisjonelt utgjort en liten del for kommunen, men de senere år har omfanget økt betydelig. Ved inngangen til 2008 utgjorde startlån 34,2 mill. kroner. Dette har økt jevnt i de påfølgende årene til 200,9 mill. kroner ved utgangen av 2015. Kredittrisikoen skyldes spesielt at slike lån i særlig grad skal gis til grupper som er vanskeligstilt på boligmarkedet, samt at startlån i stor grad benyttes som del av toppfinansiering, hvor banklån har 1. prioritet og hvor det ofte er lite egenkapital hos låntakerne. Videre vil det være en relativt stor renterisiko for låntakere med startlån.
Startlån
Likviditetsrisiko
Kommunen har liten likviditetsrisiko på sine plasseringer, som stort sett er rene bankinnskudd. Utlån til startlån vil innebære en viss likviditetsrisiko, men hver for seg består denne porteføljen av mange og relativt begrensede utlån som alle er langsiktige. Kommunen er imidlertid i en utsatt situasjon ved at kommunens tilsynelatende gode likviditet, i stor grad er plasserte lånemidler før disse skal finansiere investeringer. Så lenge det vedtas nye investeringer med låneopptak, og så lenge gjennomføringen av investeringer forsinkes i forhold til opprinnelig plan, vil kommunen ha tilstrekkelig likviditet. Trenden gjennom de senere år har imidlertid vært at den korrigerte arbeidskapitalen har blitt stadig svakere, men utviklingen fra 2014 til 2015 er isolert sett positiv.
Et regnskapsmessig premieavvik innebærer også en likviditetsrisiko for kommunen. Dette er nærmere omtalt under «Balanse».