Samfunn

Som samfunnsaktør tar Kristiansund en vesentlig større rolle enn det som er naturlig for en kommune. Dette viser blant annet Kommunekompasset, hvor vi presterer helt i norgestoppen på rollen som samfunnsaktør. I Kristiansund samarbeider politikk, administrasjon, kultur og næringsliv godt gjennom mange uformelle arenaer for felles nytte. Petropolen, Nordic Light, Operafestukene, Desemberkonferansen, byens øvrige konferanser samt Olje og Energiutvalgets frokostmøter kan nevnes som eksempler. De har alle samhandlingsarenaer i tillegg til sitt faglige innhold. Å formalisere dette arbeidet for å rette alle aktørenes innsats i en retning er viktig for byens fremtid. Her kan vi bli bedre, og kommunen som den definitivt største aktør og bidragsyter må spille en mer tydelig rolle. Vi har etablert enhet for samfunnsutvikling i 2015, en enhet vi vil skal spille en vesentlig rolle i den langsiktige samfunnsbyggingen.

Vi har vært gjennom to år med vedtak om, og nedbygging av, sentral næringsvirksomhet og statlige arbeidsplasser. Dette stiller nye krav til oss som kommune, og samfunnet for øvrig. Eksempler på dette er sykehuset, politimesteren, produksjonsbedriften Ello, oljenæringen generelt og Vestbase spesielt. På kort sikt er det lite grunn til optimisme, men allerede fra 2017 viser framskriving av planlagte aktiviteter, da spesielt innen oljesektoren, en bedring. Mot 2020 er antallet planlagte prosjekter formidabelt. Kommunen er en pådriver for å motvirke effektene en lavere aktivitet i næringslivet skaper. En utfordring er kommunens ROBEK status som begrenser vår adgang til å iverksette tiltak for å stimulere næringsaktivitet. I så måte haster det å forbedre vår økonomi.

Til tross for nedgangen i næringslivet har kommunen fortsatt folketallsvekst. Det vil vi som regionhovedstad fortsatt kunne forvente.

Befolkningsutvikling 2015

Befolkningsutvikling 2035

Per 1.1.2016 hadde Kristiansund 24 526 innbyggere. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen i Kristiansund forventes å øke og vil passere 30 000 i 2035. Veksten i antall barn (0 16 år) er moderat, og vil medføre en forholdsvis moderat økning i antall nye plasser i barnehage og grunnskole. Arbeidsstyrken (18 66 år) har den laveste veksten i perioden med om lag 15,5 %, noe som vil medføre betydelige rekrutteringsproblemer. Befolkningsveksten vil være størst blant eldre (67 år +) med en økning på 61 %. Andelen eldre vil øke fra 15,4 % i 2016 til 20,2 % i 2035.

Medvirkning

Inneværende år har mobilisering av frivilligheten gjennom det akutte mottaket av asylsøkere vist at innbyggerne bidrar aktivt i utviklingen av samfunnet. Det samme gjelder flere politiske saker hvor frivilligheten spiller en vesentlig rolle for at prosjekter og infrastruktur lar seg materialisere. Oppslutningen fra innbyggerne gjennom arbeid med sentrumsplan og bypakke, samt egne initiativer med forskjønning av byen gjør meg optimistisk. Det er mange i Kristiansund som ønsker å bidra til sitt lokalsamfunn, og kommunen må være en koordinerende, konstruktiv og positiv samarbeidspart. Fra statlig hold meldes at økende medvirkning fra innbyggerne er vitalt for å lykkes som kommune i fremtidens Norge. Her ligger Kristiansund et hode foran, og vi må opprettholde denne fordelen i fremtiden.

Medarbeidere

Motivasjon og kompetanse er viktig for alle kunnskapsbedrifter. Kristiansund kommune tar dette på alvor og har gjennomført en mengde kompetanseprogrammer inne våre fagområder. I tillegg har vi prioritert å fokusere på ledelse som et eget fag. Denne satsningen skaper en god følelse for fremtiden. Kompetanseheving er ferskvare, men nå har kommunen oppdatert kompetanse «i banken» og kan gjøre uttak av denne over de neste årene. Det nye kommunekartet i oktober vil, sammen med kommunenes nye ansvarsområder, danne bildet for hvor kompetanseutviklingen er nødvendig i tiden fremover. Den viktigste kompetansehevingen skjer i det daglige virke. God samhandling og kolleger som tør å utfordre etablerte systemer skaper bedre yrkesutøvelse og innsikt i nye måter å løse oppgavene på. Dette gjør vi gjennomgående i kommunen, men trenger å formalisere denne innsatsen for å oppnå stadig nye mål.

Læring og fornying

Mens læring de siste årene i hovedsak har foregått på individnivå vil vi i fremtiden se mer holistisk på læringsbegrepet. Vi har måttet satt den organisatoriske læringen på vent mens vi har gjennomført en storstilt omorganisering som ble påbegynt i 2013. Denne er nå sluttført og vi skal evaluere endringene opp mot tidligere praksis over de neste årene. Målet er å få full gevinstrealisering av disse endringene. En gevinst er mer robusthet i forhold til endrede tjenestekrav. Derfor er mange enheter blitt større. Det vil ruste oss til en fremtid hvor kommunene i større grad tillegges mer ansvar i tjeneste- og samfunnsutvikling.

Økonomi

I årene med omstilling har kommunen hatt formidable økonomiske utfordringer. Dette snudde noe i året som gikk, hvor netto driftsresultat ble forbedret med om lag 43 mill. kroner. Resultatmessig er kommunen i balanse, men vi trenger mindreforbruk over tid for å skaffe oss det handlingsrom vi trenger for å møte nye utfordringer og ta en mer aktiv del i samfunnsutviklingen. Jobben med å komme av ROBEK og skape framtidens kommune fortsetter med ufortrøden styrke.

KS skriver i rapporten om kommunenes økonomi «Back to the 80’s?». Jeg er optimistisk på kommunens vegne for fremtiden og deler ikke dette synet. Hvordan vår fremtid blir er i hovedsak opp til oss selv, eller som vårt hovedverneombud skriver «Lag en god dag».

Demografikostnader

Brukere

Tilbakemeldingen fra våre brukere tilsier at kommunen generelt leverer gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Fremtidens utfordring er å kunne tilrettelegge for slik medvirkning uten at man må gjøre for mange enkeltleveranser. Vi er alle mennesker med forskjellige behov. Å kunne løse denne mangfoldigheten gjennom standardisering og så tilrettelegging er viktig. Bare tilrettelegging vil være for kostbart i fremtidens tjenesteproduksjon. Det foregår mye godt arbeid i Kristiansund for å jobbe med denne standardiseringen. Spesielt er dette synlig innenfor våre helse- og omsorgstjenester. I hovedsak fordi dette er en nytt felt for standardisering. Våre oppveksttjenester har gjort dette i årtier, hvor grunntjenesten og tilpasset tjeneste lever godt side om side for sammen å tilby en tilpasset tjeneste.

Vi har utfordringer foran oss, men fantastiske forutsetninger. Kommunereform har samlet regionen i den forstand at forståelsen mellom by og land har blitt større. Flere myter er avlivet, og klimaet for videre og tettere samarbeid er tilstede. Det er viktig for å løse de store oppgavene samfunnet kaster på oss sammen med våre naboer.

Kommunen er største arbeidsgiver i de fleste kommuner. Det som er godt for kommunen er godt for innbyggerne. Det hviler derfor et stort ansvar på den kommunale forvaltningen. Vi skal samordne oss, levere gode tjenester, peke ut en retning for regionens utvikling og levere en forutsigbar kurs for kommunen og dens innbyggere. Med nesten 2 000 ansatte, som leverer tilpassede tjenester til 10 000 innbyggere, og generelle tjenester til alle, er vi sammen med næringslivet hoveddrivkraften bak samfunnsutviklingen. Det må tas alvorlig og være på agendaen i alle forvaltningsledd hver dag. Med den kompetanse, motivasjon og omstillingsevne som finnes i Kristiansund er jeg overbevist om at vi lykkes.