Driftsregnskapet

Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finansposter. I 2015 ble brutto driftsresultat positivt med 21,3 mill. kroner. Dette er 38,4 mill. kroner høyere enn i 2014 og skyldes en relativ lav vekst i driftsutgiftene. Veksten i driftsutgiftene tilsvarte 0,8 %, mens veksten i driftsinntektene var 2,9 %. Veksten i skatteinntektene var på 3,4 % i 2015, og korrigert for et høyere innbyggertall, er skatteinntektene per innbygger økt sammenlignet med 2014.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og bidrag til å finansiere investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å opprettholde et stabilt investeringsnivå uten reell økning av gjelden, er det nødvendig at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder seg på et relativt høyt nivå.

Netto driftsresultat

Kommunens netto driftsresultat ble 8,5 mill. kroner i 2015, en forbedring på 43,4 mill. kroner sammenlignet med 2014. Netto driftsresultat utgjør 0,5 % av driftsinntektene i 2015. For at kommunen skulle ha hatt et netto driftsresultat tilsvarende 1 ¾ % av netto driftsinntekter, måtte drifts- og finansutgiftene ha vært 23,7 mill. kroner lavere, gitt at driftsinntektene er uendret. Dette viser at kommunen fremdeles ikke har en økonomi i finansiell balanse.

Regnskapsmessig resultat

Driftsregnskapet for 2015 er gjort opp i regnskapsmessig balanse. Det er gjennomført strykninger med 39,5 mill. kroner. Netto er det brukt 7,8 mill. kroner av bundne fond. Tilsvarende i 2014 var 8,0 mill. kroner.

Kommunens inntekter

Kommunens samlede inntekter var på 1,86 mrd. kroner i 2015. Dette er en økning på 3,0 % sammenlignet med 2014. Korrigert for lønns- og prisvekst gir dette en realvekst på 0,1 % sammenlignet med året før. Fordelingen mellom de ulike inntektstypene er relativt lik fra år til år. Større endringer i sammensetningen av inntektene kan for eksempel forekomme dersom det skjer endringer i inntektssystemet for kommunene. Oppgaver kan enten bli flyttet fra eller overført til kommunene, noe som medfører endringer i rammetilskuddet.

Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde og utgjør 66,5 % av kommunens inntekter. Dette er nærmere omtalt under «Statlige rammebetingelser». Kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester utgjør 15,9 % av kommunens inntekter, tilsvarende i 2014 var 15,8 %. Økningen i kommunale eiendomsgebyr ses i sammenheng med investering i nytt renseanlegg som følge av at alle kommuner er pålagt strenge rensekrav innenfor avløpssektoren. Samlet økte kommunale eiendomsgebyr og egenbetaling for kommunale tjenester med 3,6 % fra 2014. Sykelønnsrefusjon og refusjoner for utførte oppgaver og tjenester utgjør 13,0 % av de totale inntektene til kommunen. Samlet økte refusjonsinntektene med 5,5 % fra 2014. Eiendomsskatt utgjør 3,6 % av kommunens inntekter, uendret fra 2014. Satsen for utskriving av eiendomsskatt var 3,7 ‰ både i 2014 og 2015. Inntektsveksten fra eiendomsskatt er på 1,4 mill. kroner og skyldes volumøkning som følge av høy byggeaktivitet. Renteinntekter fra bankinnskudd og utlån og aksjeutbytte utgjør 1,1 % av kommunens inntekter, og utgjør samme andel som i 2014.

Prosentvis fordeling av kommunens inntekter

Kommunens utgifter

Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgiftspost og utgjør hele 65,4 % av kommunens utgifter. Tilsvarende tall i 2014 var 64,0 %. Økningen skyldes at lønnskostnadsveksten er større enn den samlede veksten i andre utgifter som kjøp av varer og tjenester, tilskudd og finanskostnader. Samlet økte lønn og sosiale utgifter med 3,3 % fra 2014. Økningen skyldes i hovedsak generell lønnsvekst, men i tillegg gir økt tjenestetilbud innenfor enkelte områder høyere lønnskostnader. Høyt sykefravær og generelle rekrutteringsutfordringer er også med å øke lønnsutgiftene.

Kjøp av varer og tjenester til bruk i kommunal tjenesteproduksjon utgjør 24,4 % av de totale utgiftene til kommunen. Tilsvarende i 2014 var 26,2 %. Tilskudd til private barnehager på 99,0 mill. kroner, utgjør den største andelen innenfor utgiftsgruppen. I 2014 utgjorde tilskuddet 94,5 mill. kroner. Tilskudd til kommunale foretak, lag og organisasjoner og sosiale tilskudd utgjør 4,0 %, og utgjør samme andel som i 2014. Netto renter og avdrag utgjør 6,2 % av kommunens driftsutgifter, tilsvarende i 2014 var 5,9 %. Samlet økte utgiftene til renter og avdrag med 5,6 % fra 2014.

Prosentvis fordeling av kommunens utgifter

Rammeområdene

Den kommunale tjenesteproduksjonen hadde et netto merforbruk på 41,6 mill. kroner i forhold til budsjett i 2015. Det er store forskjeller mellom de enkelte rammeområdene. Rammeområdet med størst merforbruk var Sykehjem som hadde et merforbruk på 15,6 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Rammeområdet med størst mindreforbruk var Brann og redning. Området hadde et mindreforbruk på 0,9 mill. kroner. Det økonomiske resultat i de kommunale driftsenhetene vil bli vurdert i forhold til økonomireglementets bestemmelser om over-/ underskudd i en egen sak for bystyret.

Regnskapsresultat per rammeområde