Eiendeler

Balanseregnskap

Anleggsmidler

Anleggsmidlene viser regnskapsmessig verdi av pensjonsmidler, investeringer, utlån, aksjer og andeler.

Regnskapsført verdi av kommunens anleggsmidler var 4,61 mrd. kroner ved utgangen av 2015. Tilsvarende tall for 2014 var 4,21 mrd. kroner. Økningen på 403,2 mill. kroner skyldes i hovedsak investeringer knyttet til grunnskole, pleie og omsorg samt kommunalteknikk.

Pensjonsmidlene bør ikke ses isolert, men sammen med pensjonsforpliktelsene som regnskapsmessig er definert som langsiktig gjeld. Pensjonsmidlene er lavere enn pensjonsforpliktelsene, slik at det er en netto underdekning. Underdekningen utgjør 434,6 mill. kroner ved utgangen av 2015 – en reduksjon med 124,8 mill. kroner i løpet av 2015. Til sammenligning økte underdekningen med 59,3 mill. kroner i løpet av 2014.

Endring anleggsmidler

Omløpsmidler

Omløpsmidlene består av er kasse, bankinnskudd, kortsiktige fordringer og premieavvik.

Regnskapsført verdi av kommunens omløpsmidler var 614,7 mill. kroner ved utgangen av 2015. Tilsvarende tall for 2014 var 583,0 mill. kroner. Det er en økning på 31,7 mill. kroner i løpet av 2015. Endringer i omløpsmidlene har en viss samvariasjon med kortsiktig gjeld. Endringer av bankinnskudd vil blant annet bli påvirket av endringer i ubrukte lånemidler. Omløpsmidlene vil endres relativt mye i løpet av året.

Endring omløpsmidler

Arbeidskapital og likviditet

Arbeidskapitalen, definert som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, angir kommunens betalingsevne på kort sikt. De enkelte deler er stort sett likvide, bortsett fra premieavvik pensjon inklusive arbeidsgiveravgift. Dette er beløp som er innbetalt til pensjonsselskapene. Hvert års premieavvik skal kostnadsføres lineært i løpet av de påfølgende 15 år, 10 år for nye premieavvik fra og med 2011, 7 år for nye premieavvik fra og med 2014.

Premieavvik ble i 2015 redusert med 32,5 mill. kroner i 2015. Dette er første reduksjon siden ordningen ble innført i 2002. Nivået på premieavvik i 2015 er det samme som ved i 2012. Det er fortsatt ”bundet” et så vidt stort beløp i premieavvik at det medfører både likviditetsmessige og driftsmessige utfordringer for kommunen. Videre er fortsatt store deler av omløpsmidlene bundet opp i ubrukte lånemidler. Dersom en korrigerer den definerte arbeidskapitalen for disse to komponentene, vil en se et nivå og en utvikling som illustrerer de likviditetsmessige utfordringene som kommunen må håndtere. Utviklingen i 2015 har vært positiv, men det er fortsatt utfordringer her i de kommende årene. Likviditeten vil svinge betydelig i løpet av året, spesielt ved utbetalinger av lønn, skattetrekk, arbeidsgiveravgift, fakturaer fra pensjonsselskaper og terminforfall lån. De største innbetalingene er overføringer fra skatteregnskapet, rammetilskudd og kommunale eiendomsgebyrer.

Arbeidskapital

Likviditetsgrad

Nøkkeltallet sier noe om evnen til å betale regninger etter hvert som de forfaller. Man bør ha en viss ”reserve” for å dekke svingningene i likviditeten gjennom året. Kommunens likviditetsgrad 1 er langt lavere enn måltallet på 2, men høyere i 2012 enn de foregående årene. I 2012 var det en betydelig høyere andel ubrukte lånemidler som inngikk i omløpsmidlene enn tidligere. I 2013 var økningen i ubrukte lånemidler relativ lav, men med en betydelig økning igjen i 2014. I 2015 var økningen i ubrukte lånemidler moderat. Når de ubrukte lånemidlene blir brukt til å finansiere investeringer vil likviditetsgrad 1 bli langt lavere. Utviklingen var entydig negativ til og med 2014, men med en viss bedring i 2015. Det er imidlertid langt igjen til et akseptabelt nivå. Dersom det i fortsettelsen foretas en nedtrapping av ubrukte lånemidler uten at det samtidig gjennomføres driftstiltak for å dekke driftsunderskudd og unngå nye underskudd, vil kommunen få problemer med å dekke sine forpliktelser.

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Egenkapitalen skal vise hvor mye av eiendelene som er finansiert med kommunens egne midler. Egenkapitalen omfatter i tillegg over-/underskudd i drift og investering, ulike typer fond og prinsippendringer. Bundne fond, som er bygd opp med eksterne midler og som er gitt under forutsetninger om spesiell bruk, har imidlertid mer karakter av å være kortsiktig gjeld. Selvkostfond, som er bygd opp av merinntekter fra selvkostområdene VARSF, har karakter som langsiktig gjeld. Mindreinntekter på selvkostområdene regnskapsføres ikke som fond, da negative fond ikke tillates regnskapsmessig. Slike mindreinntekter kan innkreves fra abonnentene i senere år. Mindreinntekter på selvkostområdene regnskapsføres på såkalte memoriakonti, det vil si et tillegg til balanseregnskapet.

I perioden 2010 – 2014 ble regnskapsført egenkapital redusert med 393,7 mill. kroner, det vil si hele 78,6 %. Trenden var entydig. Reduksjonene skyldtes flere forhold. Den økende differansen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser var den største enkeltkomponenten. Det er vanskelig å anslå hvor mye dette vil slå ut i de kommende år. Dette vil også være avhengig av endringer i pensjonsordningene, hvor lenge folk står i arbeid og levetid.

I 2015 økte egenkapitalen med hele 210,2 mill. kroner, til 317,7 mill. kroner. Herav utgjør økning av kapitalkontoen 200,0 mill. kroner. Store komponenter som bidrar til økningen er aktivering av fast eiendom og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler, utlån (startlån), avdrag på eksterne lån, økte pensjonsmidler og samtidig reduserte pensjonsforpliktelser. Samtidig er det også store komponenter som reduserer kapitalkontoen. Dette er blant annet avskrivning av fast eiendom og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler, mottatte avdrag på utlån, nedskrivning på utlån og bruk av eksterne lån. Det vises til regnskapets Note 7 for ytterligere detaljer.

Regnskapsført egenkapital gir ikke nødvendigvis et riktig uttrykk for kommunens reelle egenkapital. Det ligger skjulte reserver i verdien av en del aksjer og andeler samt bygninger, eiendommer og utstyr.

Det er problematisk at kommunen mangler frihetsgraden som ligger i et disposisjonsfond. Dette ble brukt i sin helhet i 2014 (24,8 mill. kroner). Det var ikke mulig å starte oppbygging av disposisjonsfond i 2015, selv om dette ble vedtatt i budsjettet.

Endring egenkapital

Egenkapitalprosent

Nøkkeltallet viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, jo mer solid er kommunen. Tallene viser en betydelig forverring av kommunens egenkapitalprosent de siste årene til og med 2014, men en bedring i 2015. Utviklingen i 2015, sett forhold til de foregående årene, er positiv. Det er imidlertid en godt stykke igjen til et akseptabelt nivå. Det mest direkte utslaget i driften av redusert egenkapital på kort sikt er at det økonomiske handlingsrommet begrenses. Konkret vises dette ved at det tidligere disposisjonsfondet ble brukt opp i 2014. Samtidig inngår udekket merforbruk i drift fra 2013 (redusert med knapt 0,7 mill. kroner i 2015) og 2014 som negative komponenter i egenkapitalen. Disse merforbrukene må dekkes inn i de kommende årene, samtidig som kommunen ikke lenger har reserver til å dekke videre driftsmessig merforbruk.

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld består av pensjonsforpliktelser og langsiktige lån til finansiering av investeringer og utlån.

Kommunens langsiktige gjeld økte med 214,7 mill. kroner til 4,65 mrd. kroner ved utgangen av 2015. Det foretas låneopptak det enkelte år slik bystyret har vedtatt. Lånene blir imidlertid ikke brukt før investeringene blir gjennomført eller midlene blir lånt ut. Differansen mellom opptatte og brukte lån regnskapsføres som ubrukte lånemidler på såkalte memoriakonti, det vil si et tillegg til balanseregnskapet. Det normale vil være at lånerenter er høyere enn innskuddsrenter. Situasjonen har vært motsatt for kommunen siden 2012, spesielt etter etablering av ny bankavtale våren 2012. Slik har det fortsatt i 2013, 2014 og 2015. Derfor har det vært økonomisk gunstig å foreta låneopptak så tidlig som mulig for å dra nytte av en positiv rentedifferanse. Ved utgangen av 2015 utgjorde ubrukte lånemidler 351,8 mill. kroner, en økning på 11,5 mill. kroner fra 2014.

Endring langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld og brutto driftsinntekter

Grafen viser utviklingen i langsiktig gjeld sammenlignet med utviklingen i brutto driftsinntekter. Den langsiktige gjelden øker betydelig mer enn inntektene. Tallene underbygger andre nøkkeltall hvor veksten i pensjonsforpliktelser, som imidlertid ble redusert i 2015, og lånegjeld vil binde opp en stadig større andel av budsjettkraften og dermed medføre utfordringer for kommunen knyttet til å finansiere ordinær tjenesteproduksjon.

Kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld viser hva som må betales på relativ kort sikt, maksimalt innen ett år.

Ved utgangen av 2015 var kortsiktig gjeld 257,0 mill. kroner, en økning på 10,0 mill. kroner fra året før. Økning av kortsiktig gjeld i løpet av 2015 henger noe sammen med økning av omløpsmidler, men årsakene til endringene er sammensatt.

Endring kortsiktig gjeld

Gjeldsgrad

Nøkkeltallet viser hvor stor andel av eiendelene som er finansiert med gjeld i forhold til egenkapital. Ideelt sett bør gjeldsgraden være så lav som mulig. Det er vanlig å bruke dette nøkkeltallet for å se på utviklingen over år i kommunen. Gjeldsgraden uttrykker forholdet mellom gjeld og egenkapital, og forteller hvor mange kroner det er i gjeld per krone egenkapital. En økende gjeldsgrad svekker soliditeten. Utviklingen i kommunens gjeldsgrad viste en betydelig forverring de senere år til og med 2014, men en positiv utvikling i 2015. Høyere lånegjeld vil isolert sett gi økte rente- og avdragskostnader. I tillegg vil økende pensjonsforpliktelser øke driftskostnadene.

Lånegjeld

Kommunens lånegjeld økte med 263,1 mill. kroner i 2015.

Avdrag belastes regnskapsmessig basert på bestemmelsen om minimum nivå på avdrag i forhold til eiendeler og restgjeld, såkalt “minste tillatte avdrag”. Beregning av minste tillatte avdrag viser at avdrag måtte utgjøre 55,8 mill. kroner i 2015. Dette er en økning med 5,2 mill. kroner i forhold til 2014. Avdrag belastes også i investeringsregnskapet. Dette tilsvarer mottatte avdrag på utlån fra kommunen til startlån, Kirkelig Fellesråd, Havnekassen, Sundbåtvesenet og Grimsteads Stiftelse. Avdrag i investeringsregnskapet utgjorde 18,9 mill. kroner i 2015. Tilsvarende i 2014 var 18,4 mill. kroner.

Driftsregnskapet viser renteutgifter på 56,5 mill. kroner for 2015. Dette er 0,8 mill. kroner høyere enn i 2014. Økningen anses å være moderat med en så vidt stor økning av lånegjelden. Dette skyldes en kombinasjon av lavere rentenivå, men også en større andel byggelånsrenter i 2015 enn i 2014. Disse økte med 2,0 mill. kroner. Byggelånsrenter belastes investeringsprosjekter og trekkes dermed ut fra driftsregnskapet.

Lånegjeld

Rente- og avdragsutgifter

Summen av renter og avdrag i drift økte med 5,9 mill. kroner fra 2014 til 2015, mot 5,0 mill. kroner fra 2013 til 2014. Andel renteutgifter og avdrag i prosent av driftsinntekter økte med 0,1 prosentpoeng fra 2014, fra 6,0 % til 6,1 %. Økningen skyldes at summen av renter og avdrag prosentvis har økt noe mer enn driftsinntektene. Endringene er relativt små. Økningen i forholdstallet sier noe om driftsinntektenes relativt svake utvikling fra 2014 til 2015, en fortsettelse av utviklingen fra 2013 til 2014. Samtidig representerer økte avdrag fra 2014 til 2015 på 5,2 mill. kroner en relativt høyt prosentvis økning, 10,3 %. Tilsvarende økte avdrag fra 2013 til 2014 med 5,1 mill. kroner, en høyt prosentvis økning på 11,2 %.