{"id":94,"date":"2016-05-20T13:00:56","date_gmt":"2016-05-20T11:00:56","guid":{"rendered":"http:\/\/ksu.wpengine.com\/ksu-2\/arsregnskap\/lederkommentar\/"},"modified":"2019-04-25T11:52:45","modified_gmt":"2019-04-25T09:52:45","slug":"lederkommentar","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/arsregnskap\/lederkommentar\/","title":{"rendered":"Lederkommentar"},"content":{"rendered":"<p>Netto driftsresultat var p\u00e5 -1,0\u00a0prosent av driftsinntektene i 2018. Netto driftsresultat viser en nedgang fra 2017, og vi har fortsatt betydelige utfordringer knyttet til merforbruk i den kommunale tjenesteproduksjonen.<\/p>\n<h2>Kommunal drift<\/h2>\n<p>Vi \u00f8nsker \u00e5 gi et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne innenfor de \u00f8konomiske rammene som til enhver tid er til disposisjon. Innbyggerne har h\u00f8ye forventninger til de kommunale tjenestene, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kvalitet og omfang. I tillegg kommer det nye krav og forventninger fra sentrale myndigheter om en videre utbygging av tilbud innenfor de ulike tjenesteomr\u00e5dene. Dette har vist seg utfordrende \u00e5 h\u00e5ndtere, men merforbruket som har oppst\u00e5tt, reflekteres hovedsakelig i \u00f8kt tjenestetilbud til kommunens innbyggere og \u00f8vrige brukere.<\/p>\n<p>Det var i 2018 et merforbruk i kommunens interne drift p\u00e5 rammeomr\u00e5dene med netto 11,3\u00a0mill. kroner. Tilsvarende tall for 2017 var 28,1\u00a0mill.\u00a0kroner. De ti rammeomr\u00e5dene med merforbruk utgjorde samlet 34,6 mill. kroner, mens de ti rammeomr\u00e5dene med mindreforbruk utgjorde samlet 23,3 mill. kroner. De st\u00f8rste utfordringene er knyttet til turnusbaserte tjenester innen helse og omsorg, hvor sykehjem og tiltak for funksjonshemmede representerer 19,6\u00a0mill.\u00a0kroner.<\/p>\n<p>Sentrale forklaringsfaktorer er;<\/p>\n<ul>\n<li>Rammeomr\u00e5dene med relativt h\u00f8yt sykefrav\u00e6r har store utgifter til vikarer og overtid.<\/li>\n<li>Generelle rekrutteringsutfordringer med bruk av vikarer og overtid, forskyvning av vakter med mer.<\/li>\n<li>\u00d8kt press p\u00e5 kommunale hjemmetjenester, herunder ogs\u00e5 h\u00f8yt antall utskrivningsklare pasientd\u00f8gn p\u00e5 sykehus samt kj\u00f8p av sykehjemsplasser i andre kommuner.<\/li>\n<li>\u00d8kende innslag av ressurskrevende brukere med behov for ekstra oppf\u00f8lging ut over vanlig bemanning. I s\u00e6rlig grad gjelder dette personer med demens, kroniske lidelser og utviklingshemming som har behov for individuell held\u00f8gns oppf\u00f8lging.<\/li>\n<li>I turnus er det vanskelig \u00e5 holde vaktene ledige, samtidig som en skal opprettholde en forsvarlig drift.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ti av kommunens rammeomr\u00e5der hadde mindreforbruk eller balanse i forhold til budsjett.<\/p>\n<h2><\/h2>\n<h2>Budsjettkorrigeringer i l\u00f8pet av \u00e5ret<\/h2>\n<p>Det er gjennomf\u00f8rt flere korrigeringer av kommunens \u00e5rsbudsjett gjennom \u00e5ret i forbindelse med behandling av \u00f8konomirapportene og andre st\u00f8rre saker.<\/p>\n<p>Bo og habilitering ble styrket p\u00e5 grunn av svikt i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenestemottakere. \u00d8kt volum p\u00e5 vedtakstimer innen Hjemmetjenester ble kompensert gjennom styrking av budsjettrammen. Barnehager ble kompensert for \u00f8kte overf\u00f8ringer til private barnehager.<\/p>\n<p>De \u00f8kte bevilgningene til rammeomr\u00e5dene ble i hovedsak finansiert gjennom \u00f8kte inntekter fra inntektsutjevningen innen skatt p\u00e5 inntekt og formue, og ekstra inntekter fra Havbruksfondet. I tillegg var det frigjort midler til drift gjennom lavere finansutgifter, bruk av disposisjonsfond og omdisponering av over f\u00f8ring til dette og h\u00f8yere inntekter for integreringstilskudd. I tillegg ble budsjettert overf\u00f8ring til investeringsregnskapet str\u00f8ket.<\/p>\n<h2><\/h2>\n<h2>Investering<\/h2>\n<p>Kommunen har hatt et relativt ekspansivt investeringsprogram de siste \u00e5rene. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 videreutvikle og bygge opp den kommunale infrastrukturen, slik at vi kan levere effektive og kvalitativt gode tjenester til innbyggerne. Samtidig er det viktig at effektene av gode og effektive investeringer blir gevinstrealisert gjennom utgiftssparende tiltak i drift.<\/p>\n<p>Investeringsregnskapet er gjort opp med et merforbruk p\u00e5 14,6\u00a0mill.\u00a0kroner. Investeringsregnskapet har felles finansiering av utgiftene. Det inneb\u00e6rer at investeringsregnskapet blir tilf\u00f8rt l\u00e5nemidler etter forbruk og ikke etter budsjett. Ubenyttede l\u00e5nemidler blir balansef\u00f8rt, og finansieringen vil v\u00e6re likt finansieringsbehov. For 2018 skyldes imidlertid merforbruket i hovedsak kj\u00f8p av aksjer og andeler i KLP og Vikan Eiendom\u00a0AS som ikke kan l\u00e5nefinansieres, og hvor budsjetterte salgsinntekter og overf\u00f8ring fra driftsregnskapet ikke ble oppn\u00e5dd.<\/p>\n<p>Investeringsregnskapet er avsluttet med et totalt finansieringsbehov p\u00e5 665,1 mill. kroner, der investeringer i anleggsmidler utgj\u00f8r 563,3 mill. kroner og utl\u00e5n og forskutteringer utgj\u00f8r 42,1 mill. kroner. Sum finansiering endte p\u00e5 650,5 millioner kroner, der de st\u00f8rste finansieringskildene er bruk av l\u00e5n med 416,0 mill. kroner og kompensasjon for merverdiavgift med 82,0 millioner kroner. De st\u00f8rste investeringsprosjektene i 2018 var ny barnehage p\u00e5 Nordlandet med 76,3 mill. kroner, Karihola barnehage med 55,6 mill. kroner og Rokilde med 49,2 mill. kroner.<\/p>\n<h2><\/h2>\n<h2>Vurdering<\/h2>\n<p>Regnskapet viser at kommunen fortsatt har \u00f8konomiske utfordringer knyttet til den kommunale tjenesteproduksjonen. L\u00e5negjelden er \u00f8kende og kommunen har ingen udisponerte midler p\u00e5 disposisjonsfond. For \u00e5 unng\u00e5 redusert handlefrihet til \u00e5 opprettholde dagens tjenestetilbud, finansiere nye driftstiltak og egenfinansiere investeringer, er det fortsatt n\u00f8dvendig med gjennomf\u00f8ring av tilpasninger i det \u00f8konomiske opplegget og utvikling av styringssystemet i gjeldende \u00f8konomiplanperiode.<\/p>\n<h2><\/h2>\n<h2>Bekreftelse<\/h2>\n<p>\u00c5rsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsforskriftens \u00a7\u00a010 den 15. februar 2019, og gir et dekkende bilde av Kristiansund kommunes \u00f8konomiske situasjon og resultater av virksomheten i 2018. Kristiansund kommune revideres av M\u00f8re og Romsdal Revisjon IKS.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Netto driftsresultat var p\u00e5 -1,0\u00a0prosent av driftsinntektene i 2018. Netto driftsresultat viser en nedgang fra 2017, og vi har fortsatt betydelige utfordringer knyttet til merforbruk i den kommunale tjenesteproduksjonen. Kommunal drift Vi \u00f8nsker \u00e5 gi et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne innenfor de \u00f8konomiske rammene som til enhver tid er til disposisjon. Innbyggerne har h\u00f8ye [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":29,"menu_order":26,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/94"}],"collection":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=94"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/94\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/29"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2018\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=94"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}