{"id":93,"date":"2016-05-20T13:00:56","date_gmt":"2016-05-20T11:00:56","guid":{"rendered":"http:\/\/ksu.wpengine.com\/ksu-2\/framtidsutsikter\/framtidsutsikter\/"},"modified":"2018-05-18T13:16:26","modified_gmt":"2018-05-18T11:16:26","slug":"vurdering-av-framtidsutsikter","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/framtidsutsikter\/vurdering-av-framtidsutsikter\/","title":{"rendered":"Vurdering av framtidsutsikter"},"content":{"rendered":"

Samfunn<\/h2>\n

Som samfunnsakt\u00f8r tar Kristiansund en vesentlig st\u00f8rre rolle enn det som er naturlig for en kommune. Dette viser blant annet Kommunekompasset, hvor vi presterer helt i norgestoppen p\u00e5 rollen som samfunnsakt\u00f8r. At vi i 2016 ble k\u00e5ret til Norges best forvaltede kommune sier litt om l\u00f8ftene vi tar, men vi er fokusert p\u00e5 \u00e5 ikke hvile p\u00e5 v\u00e5re laurb\u00e6r. Arbeidet fortsetter utrettelig med gjennom IA, NED og videre digitalisering og optimalisering av v\u00e5re arbeidsprosesser. Spesielt utmerket vi oss i 2016 p\u00e5 effektivitet og i rollen som arbeidsgiver. Det er fotsatt viktig at de to m\u00e5lene f\u00f8lger hverandre. \u00c5 v\u00e6re effektiv uten samtidig \u00e5 v\u00e6re en god arbeidsgiver er ikke b\u00e6rekraftig.<\/p>\n

I Kristiansund samarbeider politikk, administrasjon, kultur og n\u00e6ringsliv godt gjennom mange uformelle arenaer for felles nytte. De aller fleste fasetter av kristiansundssamfunnet har n\u00e5 gode samhandlingsarenaer i tillegg til faglige innhold p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Vi fokuserer satsingen gjennom forskjellige kompetansearena, konferanser og vi vil styrke rekrutteringen og utbedre noen av de svake punktene i kommunens \u00f8kosystem; fra vugge til grav. Dette svares i hovedsak ut gjennom at vi har vedtatt utbygging av Campus Kristiansund i byens sentrum, tar et helhetlig perspektiv i den kommende pleie- og omsorgsplanen og utvikler et nytt 500 m\u00e5l stort havteknologisenter p\u00e5 Bolgneset for \u00e5 skape en karrierevei fra campus til arbeidslivet.<\/p>\n

Vi har v\u00e6rt gjennom \u00e5r med vedtak om, og nedbygging av, sentral n\u00e6ringsvirksomhet og statlige arbeidsplasser. I 2016 snudde dette med tildelingen av politiets l\u00f8nns- og regnskapssenter, og vi har n\u00e5 f\u00e5tt en egen seksjon p\u00e5 r\u00e5dhuset med fylkeskommunale kontorplasser. Tett samhandling med overordnede myndigheter blir stadig viktigere, og vi m\u00e5 stadig skaffe oss nytt \u00f8konomisk og politisk overskudd for \u00e5 ha kapasitet til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 de arenaer beslutninger fattes. At vi for tredje \u00e5r p\u00e5 rad leverer forsvarlige \u00f8konomiske resultater borger for at vi er i stand til \u00e5 skaffe oss den kapasiteten.<\/p>\n

Posisjonen som regionhovedstad er forsterket gjennom kommunereformen til tross for at v\u00e5rt omland ikke \u00f8nsket kommunesammensl\u00e5inger. Samtalene om v\u00e5r deltakelse i denne reformen har igjen skutt fart b\u00e5de i Kristiansund og i v\u00e5rt omland. At alle kommunene i denne prosessen har m\u00e5ttet g\u00e5tt i dybden for \u00e5 se hvor avhengige vi er av hverandre, og knyttet nye b\u00e5nd har v\u00e6rt viktig for Nordm\u00f8res identitet og framtidstro. Fremtiden for Nordm\u00f8re er fortsatt lyst, selv om mediebildet ikke reflekterer det samme.<\/p>\n

\n

Befolkningsutvikling\u00a02017<\/h3>\n

\"\"<\/a><\/h3>\n

Befolkningsutvikling 2035<\/h3>\n
\"\"<\/a>

Per 1.1.2018 hadde Kristiansund 24 300 innbyggere. Prognoser fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at befolkningen i Kristiansund forventes \u00e5 \u00f8ke og vil passere 28 000 i 2035. Veksten i antall barn (0 16 \u00e5r) er p\u00e5 8 %, og vil medf\u00f8re en forholdsvis moderat \u00f8kning i antall nye plasser i barnehage og grunnskole. Arbeidsstyrken (18 66 \u00e5r) er estimert \u00e5 ha en vekst p\u00e5 8 %, noe som vil medf\u00f8re betydelige rekrutteringsproblemer. Befolkningsveksten vil v\u00e6re st\u00f8rst blant eldre (67 \u00e5r +) med en \u00f8kning p\u00e5 51 %. Andelen eldre vil \u00f8ke fra 16,7 % i 2018 til 21,8 % i 2035.<\/p><\/div>\n

Medvirkning<\/h2>\n

I Kristiansund bidrar innbyggerne aktivt i utviklingen av samfunnet. Politiske saker, prosjekter og bygging av infrastruktur er gjenstand for stort engasjement og entusiasme. Oppslutningen fra innbyggerne gjennom arbeid med sentrumsplan, skoler, veier og parker samt egne initiativer med forskj\u00f8nning av byen gj\u00f8r meg optimistisk. Det er mange i Kristiansund som \u00f8nsker \u00e5 bidra til sitt lokalsamfunn, og kommunen jobber stadig med \u00e5 v\u00e6re en koordinerende, konstruktiv og positiv samarbeidspart. Som kommune vet vi n\u00e5 at denne involveringen av innbyggerne m\u00e5 til for \u00e5 lykkes som kommune i fremtidens Norge. Her ligger Kristiansund et hode foran, og vi m\u00e5 opprettholde denne fordelen i fremtiden. \u00c5 f\u00e5 flere til \u00e5 g\u00e5 fra engasjert til involvert blir stadig mer viktig. Gjennom 2018 vil vi fortsette arbeidet med \u00e5 skape arena for innbyggerdialog som vil koble hver enkelt innbygger tettere p\u00e5 den politiske dagsorden.<\/p>\n

Medarbeidere<\/h2>\n

Motivasjon og kompetanse er viktig for alle kunnskapsbedrifter. Kristiansund kommune tar dette p\u00e5 alvor og har gjennomf\u00f8rt en mengde kompetanseprogrammer inne v\u00e5re fagomr\u00e5der. I tillegg fokuserer vi p\u00e5 ledelse som et eget fag. Over 4 \u00e5r skal v\u00e5re ledere styrkes innenfor de omr\u00e5der som er viktige for deres og ansattes hverdag. To ganger i \u00e5ret m\u00f8tes alle med lederverv i den kommunale forvaltningen i et storlederm\u00f8te, mens enhetslederne m\u00f8tes oftere for \u00e5 jobbe spesifikt med lederutvikling. Planlegging, organisering, ut\u00f8velse av ledelse og kontroll. Vi skal f\u00e5 ansatte og ledere til \u00e5 f\u00f8le, og erkjenne, at de er en viktig del av kommunens eksistensgrunnlag og tjenesteproduksjon. Uten v\u00e5re ansatte stopper den kommunale tjenesteproduksjonen opp. Alle bidrar. Det m\u00e5 vises, og lederne m\u00e5 g\u00e5 foran.<\/p>\n

Kompetanseheving er ferskvare, og n\u00e5 har kommunen oppdatert kompetanse \u00abi banken\u00bb og kan gj\u00f8re nye innskudd og uttak av denne over de neste \u00e5rene. Samtidig erkjenner vi at samfunnet setter stadig nye krav til v\u00e5r kompetanse og en kontinuerlig utvikling er et fundament for \u00e5 inneha denne kompetansen i tiden som kommer. P\u00e5 h\u00f8yskole vil du treffe mange kommunalt ansatte som l\u00e6rer seg fremtidens arbeidsmetodikk.<\/p>\n

Den viktigste kompetansehevingen skjer i det daglige virke. God samhandling og kollegaer som t\u00f8r \u00e5 utfordre etablerte systemer skaper bedre yrkesut\u00f8velse og innsikt i nye m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se oppgavene p\u00e5. Dette gj\u00f8r vi gjennomg\u00e5ende i kommunen, men trenger \u00e5 formalisere denne innsatsen for \u00e5 oppn\u00e5 stadig nye m\u00e5l. V\u00e5rt nye program for lederutvikling tar tak i dette. Over de neste \u00e5rene vil lederutviklingen utvides til \u00e5 innbefatte v\u00e5re avdelingsledere. V\u00e5re avdelingsledere har i snitt 14 ansatte under sin ledelse. Dette er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en middels stor Nordm\u00f8rsk bedrift og m\u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig fokus.<\/p>\n

L\u00e6ring og fornying<\/h2>\n

Mens l\u00e6ring de siste \u00e5rene i hovedsak har foreg\u00e5tt p\u00e5 individniv\u00e5 vil vi i fremtiden se mer holistisk p\u00e5 l\u00e6ringsbegrepet. Vi har m\u00e5ttet satt den organisatoriske l\u00e6ringen p\u00e5 vent mens vi har gjennomf\u00f8rt en storstilt omorganisering som ble p\u00e5begynt i 2013. Vi stuper n\u00e5 inn i en mega-trend; digitalisering av kommunal forvaltning. Fordelen med denne mega-trenden er at den har 3 fasetter som Kristiansund har alle forutsetninger for \u00e5 lykkes godt med; ny og bedre bruk av informasjonsteknologi, mer effektive prosesser og bedre samhandling. Kristiansund kommune har planene klare og pr\u00f8vd ut verkt\u00f8yene for \u00e5 kunne m\u00f8te dette fremtidsbildet. G\u00e5rsdagens suksesskriterier gjelder ikke lengre. Derfor har vi definert morgendagens. I kommunenorge er Krisitansund en av f\u00e5 kommuner som trekkes fram som p\u00e5drivere i denne retningen. Det er Kristiansund som foredrar p\u00e5 alle relevante arena om fornying.<\/p>\n

\u00d8konomi<\/h2>\n

I \u00e5rene med omstilling fra 2013 har kommunen hatt formidable \u00f8konomiske utfordringer. Dette snudde noe i 2015, hvor netto driftsresultat ble forbedret med om lag 43 mill. kroner. Resultatmessig er kommunen i balanse, men vi trenger fortsatt mindreforbruk over tid for \u00e5 skaffe oss det handlingsrom vi trenger for \u00e5 m\u00f8te nye utfordringer og ta en mer aktiv del i samfunnsutviklingen. At vi i 2017 leverte et netto driftsresultat p\u00e5 nesten 20 mill. kroner gj\u00f8r meg trygg p\u00e5 at den kommunale \u00f8konomiske prestasjonen er p\u00e5 rett vei. At det er lavere enn i 2016 er bekymringsverdig, men ikke bekymringsfullt. I forhold til en del andre kommuner som har dratt hardt i h\u00e5ndbrekket og senket tjenestekvaliteten vesentlig har vi klart \u00e5 holde en mer robust kurve i v\u00e5rt arbeid med de \u00f8konomiske utfordringene. Dette vil svare seg over tid. At bystyret vedtok en avsetning av 10 mill. kroner i budsjettet for 2017 er et klart tegn p\u00e5 at politisk ledelse ser behovet av \u00e5 bygge en slik kapasitet. At administrasjonen innfrir deler av dette kan sees p\u00e5 som en harmonisering av politisk og administrativ tydelighet. Foreg\u00e5ende \u00e5r viser ikke samme bilde. For f\u00f8rste gang p\u00e5 mange \u00e5r har vi overskuddslikviditet uten at dette er av en slik st\u00f8rrelse at det vil gi langvarige effekter. Tendensen er derimot udelt positiv. Vi vet at vi trenger formidable \u00f8konomiske l\u00f8ft fram mot demografiutfordringene i 2023 og en positiv trend er en forutsetning for \u00e5 lykkes i det perspektivet.<\/p>\n

Demografikostnader<\/h4>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
(mill. kroner)<\/th>\n2018<\/th>\n2035<\/th>\n\n

Endring<\/p>\n<\/th>\n<\/tr>\n

Aldersgruppe<\/th>\n<\/th>\n<\/th>\nkroner<\/th>\nprosent<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
0-5 \u00e5r<\/td>\n198<\/td>\n231<\/td>\n32<\/td>\n16<\/td>\n<\/tr>\n
6-15 \u00e5r<\/td>\n387<\/td>\n418<\/td>\n32<\/td>\n8<\/td>\n<\/tr>\n
16-18 \u00e5r<\/td>\n179<\/td>\n178<\/td>\n-2<\/td>\n-1<\/td>\n<\/tr>\n
19-66 \u00e5r<\/td>\n257<\/td>\n293<\/td>\n35<\/td>\n14<\/td>\n<\/tr>\n
67-79 \u00e5r<\/td>\n142<\/td>\n180<\/td>\n37<\/td>\n26<\/td>\n<\/tr>\n
80-89 \u00e5r<\/td>\n126<\/td>\n296<\/td>\n171<\/td>\n135<\/td>\n<\/tr>\n
90 \u00e5r eller eldre<\/td>\n56<\/td>\n117<\/td>\n61<\/td>\n108<\/td>\n<\/tr>\n
Sum utgifter<\/strong><\/td>\n1 346<\/strong><\/td>\n1 712<\/strong><\/td>\n366<\/strong><\/td>\n27<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n
Sum utgifter ekskl. 16-18 \u00e5r<\/strong><\/td>\n1 167<\/strong><\/td>\n1 534<\/strong><\/td>\n368<\/strong><\/td>\n31<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n
\n

Siste befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyr\u00e5 ble publisert i juni 2016.<\/em>Tabellen viser demografikostnadene kommunen kan f\u00e5 som f\u00f8lge av forventet befolkningsutvikling. Beregningene m\u00e5 betraktes som anslag og er basert p\u00e5 uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Utgifter til barn i barnehage- og grunnskolealder \u00f8ker i takt med befolkningsveksten og vil utgj\u00f8re om lag 732\u00a0mill.\u00a0kroner i 2035, tilsvarende en \u00f8kning p\u00e5 56\u00a0mill.\u00a0kroner. Innenfor arbeidsstyrken er \u00f8kningen moderat. For eldreomsorgen \u00f8ker kostnadene vesentlig, og spesielt for eldre i alderen 80-89\u00a0\u00e5r. Totalt vil kostnaden innenfor eldreomsorgen \u00f8ke med om lag 333\u00a0mill.\u00a0kroner i perioden 2017 til 2035. Kommunen st\u00e5r overfor store utfordringer, og det er avgj\u00f8rende at tjenesteproduksjonen er mest mulig kostnadseffektiv og at organisasjonen er omstillingsdyktig for \u00e5 m\u00f8te endrede krav og behov fra befolkningen.<\/em><\/p>\n<\/div>\n

Brukere<\/h2>\n

 <\/p>\n

Tilbakemeldingen fra v\u00e5re brukere tilsier at vi generelt leverer gode tjenester med fokus p\u00e5 kvalitet, tilgjengelighet og god brukermedvirkning. N\u00e6ringslivet er stort sett forn\u00f8yd med v\u00e5re tjenester, selv om det mindretallet p\u00e5 omtrent 10 personer som er misforn\u00f8yde gjerne bruker media som kommunikasjonskanal. Det skaper et litt skjevt bilde av kommunens prestasjoner. Gjennom omfattende kontakt med andre kommuner har jeg ikke sett at Kristiansund kommune sitt tilbud til v\u00e5re brukere st\u00e5r tilbake for noen av dem. Dette gjelder ogs\u00e5 de som er antatt \u00e5 v\u00e6re de beste i Norge. Et skjevt mediebilde blir ofte en selvoppfyllende profeti hvor arbeidsmoral og innsatsvilje blir offer for opplagstall. F\u00e5r denne spiralen virket lenge nok vil det p\u00e5virke tjenestekvaliteten og ikke minst den oppfattede tjenestekvaliteten.<\/p>\n

Fremtidens utfordring er \u00e5 kunne tilrettelegge for brukermedvirkning uten at man m\u00e5 gj\u00f8re for mange enkeltleveranser. Vi er alle mennesker med forskjellige behov. \u00c5 kunne l\u00f8se denne mangfoldigheten gjennom standardisering og s\u00e5 tilrettelegging er viktig. Bare tilrettelegging vil v\u00e6re for kostbart i fremtidens tjenesteproduksjon. Det foreg\u00e5r mye godt arbeid i Kristiansund for \u00e5 jobbe med denne standardiseringen. Spesielt er dette synlig innenfor v\u00e5re helse- og omsorgstjenester. I hovedsak fordi dette er et nytt felt for standardisering. Et av de mest krevende omr\u00e5dene for standardisering er i v\u00e5re tverrfaglige tjenester. \u00c5 f\u00e5 profesjoner som selv \u00f8nsker en st\u00f8rre plass til \u00e5 respektere andre profesjoners effekt og eksistensgrunnlag er krevende. Brukerne bryr seg ikke om hvem eller hvordan man f\u00e5r hjelp, bare hjelpen virker. Vi m\u00e5 bli bedre til \u00e5 utnytte tjenestedesign for \u00e5 finne gode standardleveranser som er tilpasset v\u00e5re brukergrupper. Den helhetlige Pleie- og omsorgsplanen vil ytterligere tydeliggj\u00f8re dette brukerperspektivet.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te som respekt mellom profesjoner er viktig, er det viktig at vi samarbeider godt med v\u00e5re nabokommuner. De store oppgavene samfunnet kaster p\u00e5 kommer til \u00e5 kreve det. Hver kommune har sine fortrinn. V\u00e5re er blant annet st\u00f8rrelse og kompetanse. Vi har evnen og viljen til \u00e5 levere de beste tjenestene. Ogs\u00e5 for v\u00e5rt omland. Samtidig m\u00e5 vi v\u00e6re ydmyke i forhold til v\u00e5rt omlands spisskompetanse og vi har i 2017 delegert vesentlig myndighet til andre kommuner p\u00e5 Nordm\u00f8re for \u00e5 l\u00f8se oppgaver p\u00e5 v\u00e5re innbyggeres vegne.<\/p>\n

Kommunen er st\u00f8rste arbeidsgiver i de fleste kommuner. Det som er godt for kommunen er godt for innbyggerne. Det hviler derfor et stort ansvar p\u00e5 den kommunale forvaltningen.<\/p>\n

At vi n\u00e5 er i den posisjonen at vi skal utvikle nye planer og peke ut retningen for regionens utvikling er en fantastisk mulighet for \u00e5rene som kommer. Fotavtrykket vi har satt i 2017 n\u00e5 vil vare i mange \u00e5r fremover og danne grunnlaget for Kristiansundssamfunnet inn i neste ti\u00e5r. Vi skal levere en forutsigbar kurs for kommunen, dens innbyggere, n\u00e6ringsliv og naboer. Med nesten 2 000 ansatte, som leverer tilpassede tjenester til 10 000 innbyggere, og generelle tjenester til alle, er vi sammen med n\u00e6ringslivet hoveddrivkraften bak samfunnsutviklingen. Mange gode beslutninger et tatt politisk i 2017 som peker en slik tydelig kurs. \u00c5 synliggj\u00f8re effekten av denne kursen blir viktig i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n

Vi m\u00e5 erkjenne v\u00e5r rolle og utnytte kraften i v\u00e5rt felles \u00f8nske om en enda bedre morgendag.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Samfunn Som samfunnsakt\u00f8r tar Kristiansund en vesentlig st\u00f8rre rolle enn det som er naturlig for en kommune. Dette viser blant annet Kommunekompasset, hvor vi presterer helt i norgestoppen p\u00e5 rollen som samfunnsakt\u00f8r. At vi i 2016 ble k\u00e5ret til Norges best forvaltede kommune sier litt om l\u00f8ftene vi tar, men vi er fokusert p\u00e5 \u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":28,"menu_order":47,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/93"}],"collection":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=93"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/93\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/28"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=93"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}