{"id":100,"date":"2016-05-20T13:00:56","date_gmt":"2016-05-20T11:00:56","guid":{"rendered":"http:\/\/ksu.wpengine.com\/ksu-2\/arsregnskap\/finans\/"},"modified":"2018-05-24T14:14:59","modified_gmt":"2018-05-24T12:14:59","slug":"finans","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/arsregnskap\/finans\/","title":{"rendered":"Finans"},"content":{"rendered":"

Rammer og handlingsregler i finansreglementet<\/span>\u00a0sskal forhindre vesentlig og u\u00f8nsket finansiell risiko. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet til \u00e5 dekke l\u00f8pende forpliktelser. Finansforvaltningen har som overordnet form\u00e5l \u00e5 sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.<\/p>\n

Finansanalyse<\/h2>\n

Rapporteringen er i samsvar med kommunens finansreglement.<\/p>\n

\n

Likviditet og plasseringer<\/h3>\n<\/div>\n

De bundne midlene er angitt fordi de er renteb\u00e6rende med samme vilk\u00e5r som bankavtalen angir, men inng\u00e5r ikke som kortsiktig likviditet. Opptjente renter p\u00e5 skattetrekkskonto er driftsinntekt. Avkastningen p\u00e5 kommunens innskuddsmidler vurderes som tilfredsstillende. Avkastningen p\u00e5 innskuddsmidlene vil avhenge av renteniv\u00e5et, ikke bare margin i forhold til referanserenten NIBOR 3 m\u00e5neder. \u00c5rets budsjetterte l\u00e5neopptak ble gjennomf\u00f8rt i mars (etter fylkesmannens godkjennelse) og plassert til forrentning i banker for \u00e5 utnytte en positiv differanse mellom innskudds- og l\u00e5nerente. Nedgang i innskuddsmidlene i l\u00f8pet av \u00e5ret skyldes hovedsakelig finansiering av gjennomf\u00f8rte investeringer og ekstraordin\u00e6re innfrielser av l\u00e5n i desember. Det har ikke v\u00e6rt noen endring i kommunens risikoeksponering i l\u00f8pet av 2017. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens innskuddsmidler.<\/p>\n

Innskuddsmidler i bank og fondsplasseringer<\/h4>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
<\/th>\n31.3.2017<\/th>\n30.6.2017<\/th>\n30.9.2017<\/th>\n31.12.2017<\/th>\n<\/tr>\n
<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
INNSKUDD HOS HOVEDBANKFORBINDELSE SPAREBANK 1 NORDVEST:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Ulike driftskonti<\/td>\n159,5<\/td>\n27,9<\/td>\n162,2<\/td>\n27,4<\/td>\n161,2<\/td>\n30,1<\/td>\n29,0<\/td>\n20,9<\/td>\n<\/tr>\n
Andelskapital i pengemarkedsfond<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Fond 1<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Fond 2<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Innskudd i andre banker<\/td>\n384,5<\/td>\n67,4<\/td>\n394,4<\/td>\n66,8<\/td>\n345,0<\/td>\n64,4<\/td>\n66,8<\/td>\n48,2<\/td>\n<\/tr>\n
Direkte eie av verdipapirer<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Samlet kortsiktig likviditet<\/td>\n544,0<\/td>\n95,3<\/td>\n556,6<\/td>\n94,2<\/td>\n506,2<\/td>\n94,5<\/td>\n95,8<\/td>\n69,1<\/td>\n<\/tr>\n
BUNDNE RENTEB\u00c6RENDE BANKINNSKUDD:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Bundne midler hos hovedbanker, eks. skattetrekkskonto<\/td>\n5,0<\/td>\n0,9<\/td>\n4,9<\/td>\n0,8<\/td>\n4,7<\/td>\n0,9<\/td>\n4,2<\/td>\n3,1<\/td>\n<\/tr>\n
Hovedbanker, skattetrekkskonto<\/td>\n21,8<\/td>\n3,8<\/td>\n29,3<\/td>\n5,0<\/td>\n24,4<\/td>\n4,6<\/td>\n38,5<\/td>\n27,8<\/td>\n<\/tr>\n
Danske Bank, str\u00f8mb\u00f8rskonto<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n<\/tr>\n
Alle innskuddsmidler og fondsplasseringer<\/td>\n570,8<\/td>\n100,0<\/td>\n590,8<\/td>\n100,0<\/td>\n535,3<\/td>\n100,0<\/td>\n138,5<\/td>\n100,0<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning siden 31.12.2015<\/td>\n1,46 mill.<\/td>\n3,72 mill.<\/td>\n5,78 mill.<\/td>\n7,84 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning siden 31.12.2015<\/span><\/td>\n1,56 %<\/td>\n1,54 %<\/td>\n1,47 %<\/td>\n1,46 %<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning benchmark (ST1X)<\/span><\/td>\n0,52 %<\/td>\n0,49 %<\/td>\n0,46 %<\/td>\n0,44 %<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 at alle plasseringer er gjort med \u2264 20 % BIS vekt<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 enkelteksponering \u2264 2 % av forvaltningskapital<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 fondseksponering \u2264 5 % av forvaltningskapital<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 enkeltpapir \u2264 12 m\u00e5neders l\u00f8petid<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste tidsinnskudd<\/td>\n50,0 mill.<\/td>\n50,0 mill.<\/td>\n50,0 mill.<\/td>\n25,0 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste enkeltpapirplassering<\/td>\n0 mill.<\/td>\n0 mill.<\/td>\n0 mill.<\/td>\n0 mill.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

L\u00e5neportef\u00f8lje<\/h3>\n

I l\u00f8pet av 2017 ble det tatt opp startl\u00e5n i Husbanken med 50,0 mill. kroner og l\u00e5n til investeringer med 242,0 mill. kroner, totalt 292,0 mill. kroner. I desember 2017 ble det foretatt ekstraordin\u00e6re nedbetalinger p\u00e5 l\u00e5n med 210 mill. kroner. Summen av langsiktige l\u00e5n til finansiering av investeringer og utl\u00e5n ble redusert med 14,8 mill. kroner fra 2016, og utgjorde 2,43 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Antall l\u00f8pende l\u00e5n ved utgangen av 2017 var 25. Alle vedtatte l\u00e5neopptak er foretatt.<\/p>\n

Rentebytteavtaler benyttes for \u00e5 foreta lengre rentebinding med basis i l\u00e5n som har kort rentebinding, fra 3 til 6 m\u00e5neder. Dette er finansielle avtaler, ikke nye l\u00e5n. Kommunen hadde 6 rentebytteavtaler ved inngangen til 2017 med total hovedstol 965 mill. kroner. Ingen nye rentebytteavtaler ble etablert i l\u00f8pet av 2017. 1 rentebytteavtale ble avsluttet i l\u00f8pet av \u00e5ret. Ved utgangen av 2017 hadde kommunen 5 l\u00f8pende rentebytteavtaler med total hovedstol 865 mill. kroner.<\/p>\n

Andelen l\u00e5n inklusive rentebytteavtaler med rentebinding i mer enn ett \u00e5r var 44,7 % per 31.12.2017. Ved utgangen av 2016 var andelen 38,6 %. Den gjennomsnittlige renten p\u00e5 kommunens totale innl\u00e5n var 1,99 % ved utgangen av 2017, mot 2,42 % ved utgangen av 2016. Kommunens l\u00e5n med mindre enn ett \u00e5rs gjenst\u00e5ende rentebinding hadde ved utgangen av 2017 en gjennomsnittlig rente p\u00e5 1,52 %. Tilsvarende for 2016 var 2,10 %. Dette inkluderer l\u00e5n som har hatt rentebinding i mer enn ett \u00e5r, men hvor det n\u00e5 er mindre enn ett \u00e5r igjen av rentebindingsperioden.<\/p>\n

Dersom det generelle renteniv\u00e5et endres med 1 prosentpoeng, vil virkningen isolert sett medf\u00f8re at renteutgiftene endres med 24,3 mill. kroner p\u00e5 \u00e5rsbasis, basert p\u00e5 l\u00e5nevolumet per 31.12.2017. Dette indikerer imidlertid ikke en \u00f8yeblikkelig konsekvens for kommunens netto driftsresultat og regnskapsresultat. Det skyldes at deler av l\u00e5negjelden har langsiktig rentebinding inklusive rentebytteavtaler. For slike l\u00e5n og rentebytteavtaler vil renteendring f\u00f8rst sl\u00e5 ut n\u00e5r rentebindingsperiodene utg\u00e5r. Deler av l\u00e5negjelden er ogs\u00e5 knyttet opp mot kommunale eiendomsgebyrer, renteb\u00e6rende utl\u00e5n og rentekompensasjonsordninger. Disse komponentene vil bidra til \u00e5 dempe nettoeffekten av renteendringer.<\/p>\n

Kommunen har ingen avtaler om finansiell leasing.<\/p>\n

Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens l\u00e5n. Kommunens l\u00e5neportef\u00f8lje forvaltes i henhold til finansreglementets punkt 7. Det har ikke v\u00e6rt st\u00f8rre endringer i kommunens risikoeksponering, gjenv\u00e6rende rentebinding og rentebetingelser i l\u00f8pet av 2017. Gjenv\u00e6rende bindingstid reduseres selvsagt fortl\u00f8pende om det ikke foretas nye bindinger.<\/p>\n

P\u00e5 sikt ventes det at renteniv\u00e5et i Norge vil stige, men n\u00e5r og i hvilken takt er det fortsatt vanskelig \u00e5 ha noen klare formeninger om. De fleste som uttaler seg om \u00f8konomiske forventninger mener at renteniv\u00e5et vil holde seg lavt i flere \u00e5r fremover.<\/p>\n

Ved l\u00e5neopptak m\u00e5 det tas stilling til rentebindingsperiode. For \u00e5 unng\u00e5 at kommunen skal ta for stor renterisiko, b\u00f8r det velges ulike rentebindingsperioder. Dermed kan renterisikoen reduseres, og en unng\u00e5r at for stor del av kommunens l\u00e5neportef\u00f8lje blir p\u00e5virket av kortsiktige svingninger eller endringer i renteniv\u00e5. Ved \u00e5 tilpasse at l\u00e5nene har spredte terminforfall og tidspunkt for renteendring, vil b\u00e5de renterisiko og likviditetsrisiko bli redusert. Ved utgangen av 2017 hadde kommunen en andel l\u00e5n med kort rentebinding p\u00e5 83,9 %. Dette oppveies delvis ved bruk av rentebytteavtaler, men den h\u00f8ye andelen kortsiktige l\u00e5n b\u00f8r reduseres fremover. \u00c5rsaken til valget av l\u00e5n med kort rentebinding er at renteniv\u00e5et for slike l\u00e5n er lavere enn l\u00e5n med lang rentebinding.<\/p>\n

 <\/p>\n

L\u00e5n og rentebytteavtaler<\/h4>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
<\/th>\n31.3.2017<\/th>\n30.6.2017<\/th>\n30.9.2017<\/th>\n31.12.2017<\/th>\n<\/tr>\n
<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
L\u00e5n med pt (flytende) rente<\/td>\n116,9<\/td>\n4,4<\/td>\n36,0<\/td>\n114,4<\/td>\n4,3<\/td>\n0,04<\/td>\n148,7<\/td>\n5,5<\/td>\n0,04<\/td>\n145,6<\/td>\n6,0<\/td>\n0,04<\/td>\n<\/tr>\n
L\u00e5n med NIBOR- basert rente og sertifikatl\u00e5n<\/td>\n2 423,0<\/td>\n90,4<\/td>\n0,17<\/td>\n2 423,0<\/td>\n90,5<\/td>\n0,23<\/td>\n2 081,0<\/td>\n76,8<\/td>\n0,16<\/td>\n1 855,0<\/td>\n76,3<\/td>\n0,09<\/td>\n<\/tr>\n
L\u00e5n med fast rente<\/td>\n140,4<\/td>\n5,2<\/td>\n2,60<\/td>\n138,7<\/td>\n5,2<\/td>\n2,40<\/td>\n478,4<\/td>\n17,7<\/td>\n4,19<\/td>\n430,5<\/td>\n17,7<\/td>\n4,35<\/td>\n<\/tr>\n
RENTEBYTTEAVTALER:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Avtaler med mottatte renter<\/td>\n-965,0<\/td>\n-36,0<\/td>\n0,18<\/td>\n-965,0<\/td>\n-36,1<\/td>\n0,11<\/td>\n-865,0<\/td>\n-31,9<\/td>\n0,09<\/td>\n-865,0<\/td>\n-35,6<\/td>\n0,05<\/td>\n<\/tr>\n
Avtaler med avgitte renter<\/td>\n965,0<\/td>\n36,0<\/td>\n2,87<\/td>\n965,0<\/td>\n36,1<\/td>\n2,70<\/td>\n865,0<\/td>\n31,9<\/td>\n2,73<\/td>\n865,0<\/td>\n35,6<\/td>\n2,44<\/td>\n<\/tr>\n
Finansielle leasing<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser<\/td>\n2 680,3<\/td>\n100,0<\/td>\n1,26<\/td>\n2 676,1<\/td>\n100,0<\/td>\n1,27<\/td>\n2 708,1<\/td>\n100,0<\/td>\n1,71<\/td>\n2 431,1<\/td>\n100,0<\/td>\n1,69<\/td>\n<\/tr>\n
Effektiv rentekostnad siden 31.12.2015<\/span><\/td>\n13,3 mill.<\/td>\n25,7 mill.<\/td>\n38,2 mill.<\/td>\n50,0 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
Effektiv rentesats fra
\n2015<\/span><\/td>\n		2,04 %<\/td>\n1,95 %<\/td>\n1,93 %<\/td>\n1,93 %<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X)<\/span><\/td>\n0,88 %<\/td>\n0,86 %<\/td>\n0,87 %<\/td>\n0,87 %<\/td>\n<\/tr>\n
Antall l\u00f8pende enkeltl\u00e5n<\/td>\n27<\/td>\n27<\/td>\n28<\/td>\n25<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste enkeltl\u00e5n<\/td>\n386 mill.<\/td>\n386 mill.<\/td>\n386 mill.<\/td>\n380 mill.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Renterisiko<\/h3>\n

Kommunens innskuddsrenter er i n\u00e5v\u00e6rende og forrige bankavtale definert som et p\u00e5slag til renten NIBOR 3 m\u00e5neder. Siden 2012 har innskuddsrenten v\u00e6rt h\u00f8yere enn kortsiktig l\u00e5nerente. Det har s\u00e5ledes medf\u00f8rt en \u00f8konomisk gevinst \u00e5 foreta tidlige l\u00e5neopptak, f\u00f8r l\u00e5nebel\u00f8pene er n\u00f8dvendige til \u00e5 finansiere investeringer, ved \u00e5 la l\u00e5nemidlene st\u00e5 til forrentning i banker. Det har ikke v\u00e6rt foretatt plasseringer i fond de senere \u00e5r. Relativt store innskudd medf\u00f8rer en viss renterisiko p\u00e5 innskuddssiden, men samtidig vil opptatte l\u00e5n til \u00e5rets investeringer ogs\u00e5 ha kort rentebinding i 3 til 6 m\u00e5neder om gangen. Dermed vil samvariasjonen mellom innskudd og innl\u00e5n v\u00e6re relativt god.<\/p>\n

Kreditrisiko<\/h3>\n

Kommunene er i mindre grad utsatt for kredittrisiko enn de fleste private selskaper. Det skyldes at de st\u00f8rste inntektene for kommunene kommer i form av skatt og rammetilskudd. Den norske stat medf\u00f8rer i realiteten ingen kredittrisiko for kommunene. Ettersom kommunens innskuddsmidler de senere \u00e5r utelukkende er plassert i bank, vil det v\u00e6re en viss kredittrisiko forbundet med dette. Det foretas imidlertid fortl\u00f8pende kredittvurderinger av norske banker. Deres s\u00e5kalte rating er jevnt over karakterisert som god. Dermed vil slike innskudd ikke medf\u00f8re noen spesiell kredittrisiko i dagens situasjon.<\/p>\n

Kommunen er utsatt for kredittrisiko i forbindelse med utl\u00e5n, spesielt startl\u00e5n. Utl\u00e5n til privatpersoner har tradisjonelt utgjort en liten del for kommunen, men de senere \u00e5r har omfanget \u00f8kt betydelig. Ved inngangen til 2008 utgjorde startl\u00e5n 34,2 mill. kroner. Dette har \u00f8kt jevnt i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene til 250,8 mill. kroner ved utgangen av 2017. Kredittrisikoen skyldes spesielt at slike l\u00e5n i s\u00e6rlig grad skal gis til grupper som er vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet. Startl\u00e5n har i stor grad v\u00e6rt benyttet som del av toppfinansiering, hvor bankl\u00e5n har hatt 1. prioritet, og hvor det ofte har v\u00e6rt lite egenkapital hos l\u00e5ntakerne. De senere \u00e5r har andelen startl\u00e5n som fullfinansiering \u00f8kt betydelig. Videre vil det v\u00e6re en relativ stor renterisiko for l\u00e5ntakere med startl\u00e5n.<\/p>\n

\n

Startl\u00e5n<\/h3>\n
\"\"<\/a>

Antall saker har v\u00e6rt fallende de senere \u00e5r. Fra 1.4.2014 strammet regjeringen inn ordningen. Dette har medf\u00f8rt enda f\u00e6rre behandlede og innvilgede l\u00e5n.
Det har v\u00e6rt en god del foresp\u00f8rsler om startl\u00e5n, men p\u00e5 grunn av nevnte innstramming har mange unnlatt \u00e5 s\u00f8ke. Trenden de senere \u00e5r har v\u00e6rt f\u00e6rre saker til behandling, men ogs\u00e5 mer kompliserte saker og en langt st\u00f8rre andel saker med fullfinansiering av startl\u00e5n. Tidligere var samfinansiering med l\u00e5n i bank det mest vanlige.
Positive tilsagn som ikke er benyttet i det \u00e5ret tilsagnet er gitt, kommer regnskapsmessig til uttrykk som utl\u00e5n i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r.<\/p><\/div>\n

Likviditetsrisiko<\/h3>\n

Kommunen har liten likviditetsrisiko p\u00e5 sine plasseringer, som stort sett er rene bankinnskudd. Utl\u00e5n til startl\u00e5n vil inneb\u00e6re en viss likviditetsrisiko, men hver for seg best\u00e5r denne portef\u00f8ljen av mange og relativt begrensede utl\u00e5n som alle er langsiktige.<\/p>\n

Kommunen er imidlertid i en relativt utsatt situasjon ved at kommunens tilsyne\u00aclatende gode likviditet i stor grad er plasserte l\u00e5nemidler f\u00f8r disse skal finansiere investeringer. S\u00e5 lenge det vedtas nye investeringer med l\u00e5ne-opptak, og s\u00e5 lenge gjennomf\u00f8ringen av investeringer forsinkes i forhold til opprinnelig plan, vil kommunen ha tilstrekkelig likviditet. Trenden gjennom flere \u00e5r var at den korrigerte arbeids\u00ackapitalen ble stadig svakere til utgangen av 2014. Utviklingen i perioden 2014 – 2017 har imidlertid v\u00e6rt entydig positiv, spesielt 2015 – 2016.<\/p>\n

Regnskapsmessig premieavvik inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en likviditetsrisiko for kommunen. Samlede premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift \u00f8kte hvert \u00e5r fra 2002 til utgangen av 2014, da dette utgjorde 231,1 mill. kroner. De 3 siste \u00e5rene har imidlertid samlede premieavvik blitt mer enn halvert, og utgjorde 113,3 mill. kroner ved utgangen av 2017. Dette er n\u00e6rmere omtalt under \u00abBalanse\u00bb.<\/p>\n

Utfordringer og planer<\/h2>\n

R\u00e5dmannen vil gjennomf\u00f8re arbeidet med kommunens finansforvaltning i tr\u00e5d med handlingsreglene i finansreglementet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Rammer og handlingsregler i \u00a0sskal forhindre vesentlig og u\u00f8nsket finansiell risiko. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet til \u00e5 dekke l\u00f8pende forpliktelser. Finansforvaltningen har som overordnet form\u00e5l \u00e5 sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Finansanalyse Rapporteringen er i samsvar med kommunens finansreglement. Likviditet og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":29,"menu_order":49,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/100"}],"collection":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=100"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/100\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/29"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2017\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=100"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}