{"id":100,"date":"2016-05-20T13:00:56","date_gmt":"2016-05-20T11:00:56","guid":{"rendered":"http:\/\/ksu.wpengine.com\/ksu-2\/arsregnskap\/finans\/"},"modified":"2017-05-24T10:25:49","modified_gmt":"2017-05-24T08:25:49","slug":"finans","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/arsregnskap\/finans\/","title":{"rendered":"Finans"},"content":{"rendered":"

Rammer og handlingsregler i finansreglementet<\/span>\u00a0skal forhindre vesentlig og u\u00f8nsket finansiell risiko. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet til \u00e5 dekke l\u00f8pende forpliktelser. Finansforvaltningen har som overordnet form\u00e5l \u00e5 sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.<\/p>\n

Finansanalyse<\/h2>\n

Rapporteringen er i samsvar med kommunens finansreglement.<\/p>\n

\n

Likviditet og plasseringer<\/h3>\n<\/div>\n

De bundne midlene er angitt fordi de er renteb\u00e6rende med samme vilk\u00e5r som bankavtalen angir, men inng\u00e5r ikke som kortsiktig likviditet. Opptjente renter p\u00e5 skattetrekkskonto er driftsinntekt. Avkastningen p\u00e5 kommunens innskuddsmidler vurderes som tilfredsstillende. Avkastningen p\u00e5 innskuddsmidlene vil avhenge av renteniv\u00e5et, ikke bare margin i forhold til referanserenten NIBOR 3 m\u00e5neder, og innskuddsmidler. \u00c5rets budsjetterte l\u00e5neopptak ble gjennomf\u00f8rt i april (etter fylkesmannens godkjennelse) og plassert til forrentning i bank for \u00e5 utnytte en positiv differanse mellom innskudds- og l\u00e5nerente. Nedgang i innskuddsmidlene i l\u00f8pet av \u00e5ret skyldes finansiering av gjennomf\u00f8rte investeringer. Det har ikke v\u00e6rt noen endring i kommunens risikoeksponering i l\u00f8pet av 2016. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens innskuddsmidler.<\/p>\n

Innskuddsmidler i bank og fondsplasseringer<\/h4>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
<\/th>\n31.3.2016<\/th>\n30.6.2016<\/th>\n30.9.2016<\/th>\n31.12.2016<\/th>\n<\/tr>\n
<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
INNSKUDD HOS HOVEDBANKFORBINDELSER DANSKE BANK (T.O.M. 30.6.2016), DERETTER SPAREBANK 1 NORDVEST:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Ulike driftskonti<\/td>\n156,6<\/td>\n58,2<\/td>\n65,0<\/td>\n18,4<\/td>\n142,7<\/td>\n33,1<\/td>\n153,2<\/td>\n45,7<\/td>\n<\/tr>\n
Andelskapital i pengemarkedsfond<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Fond 1<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Fond 2<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Innskudd i andre banker<\/td>\n86,4<\/td>\n32,1<\/td>\n256,0<\/td>\n72,4<\/td>\n261,2<\/td>\n60,5<\/td>\n141,6<\/td>\n42,2<\/td>\n<\/tr>\n
Direkte eie av verdipapirer<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Samlet kortsiktig likviditet<\/td>\n243,0<\/td>\n90,3<\/td>\n321,0<\/td>\n90,8<\/td>\n403,9<\/td>\n93,6<\/td>\n294,8<\/td>\n87,9<\/td>\n<\/tr>\n
BUNDNE RENTEB\u00c6RENDE BANKINNSKUDD:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Bundne midler hos hovedbanker, eks. skattetrekkskonto<\/td>\n4,8<\/td>\n1,8<\/td>\n4,9<\/td>\n1,4<\/td>\n4,8<\/td>\n1,1<\/td>\n4,4<\/td>\n1,3<\/td>\n<\/tr>\n
Hovedbanker, skattetrekkskonto<\/td>\n21,2<\/td>\n7,9<\/td>\n27,4<\/td>\n7,8<\/td>\n22,8<\/td>\n5,3<\/td>\n36,1<\/td>\n10,8<\/td>\n<\/tr>\n
Danske Bank, str\u00f8mb\u00f8rskonto<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,1<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n<\/tr>\n
Alle innskuddsmidler og fondsplasseringer<\/td>\n269,0<\/td>\n100,0<\/td>\n353,4<\/td>\n100,0<\/td>\n431,5<\/td>\n100,0<\/td>\n335,3<\/td>\n100,0<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning siden 31.12.2015<\/td>\n1,00 mill.<\/td>\n2,68 mill.<\/td>\n3,74 mill.<\/td>\n4,67 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning siden 31.12.2015<\/span><\/td>\n1,54 %<\/td>\n1,75 %<\/td>\n1,62 %<\/td>\n1,43 %<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning benchmark (ST1X)<\/span><\/td>\n0,60 %<\/td>\n0,58 %<\/td>\n0,56 %<\/td>\n0,56 %<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 at alle plasseringer er gjort med \u2264 20 % BIS vekt<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 enkelteksponering \u2264 2 % av forvaltningskapital<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 fondseksponering \u2264 5 % av forvaltningskapital<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 enkeltpapir \u2264 12 m\u00e5neders l\u00f8petid<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste tidsinnskudd<\/td>\n25,0 mill.<\/td>\n25,9 mill.<\/td>\n40,0 mill.<\/td>\n40,3 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste enkeltpapirplassering<\/td>\n0 mill.<\/td>\n0 mill.<\/td>\n0 mill.<\/td>\n0 mill.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

L\u00e5neportef\u00f8lje<\/h3>\n

I l\u00f8pet av 2016 ble det tatt opp startl\u00e5n i Husbanken med 35,0\u00a0mill.\u00a0kroner og l\u00e5n til investeringer med 156,0\u00a0mill.\u00a0kroner, totalt 191,0\u00a0mill.\u00a0kroner. Summen av langsiktige l\u00e5n til finansiering av investeringer og utl\u00e5n \u00f8kte med 94,6\u00a0mill.\u00a0kroner fra 2015, og utgjorde 2,48\u00a0mrd.\u00a0kroner ved utgangen av 2016. Antall l\u00f8pende l\u00e5n ved utgangen av 2016 var 29. Alle vedtatte l\u00e5neopptak er foretatt.<\/p>\n

Rentebytteavtaler benyttes for \u00e5 foreta reell rentebinding av l\u00e5n som har kort rentebinding, fra 3 til 6 m\u00e5neder. Dette er finansielle avtaler, ikke nye l\u00e5n. Kommunen hadde 7 rentebytteavtaler ved inngangen til 2016 med total hovedstol 1\u00a0015\u00a0mill.\u00a0kroner. Ingen nye rentebytteavtaler ble etablert i l\u00f8pet av 2016. 1 rentebytteavtale ble avsluttet i 2016. Ved utgangen av 2016 hadde kommunen 6 l\u00f8pende rentebytteavtaler med total hovedstol 965\u00a0mill.\u00a0kroner.<\/p>\n

Andelen l\u00e5n inklusive rentebytteavtaler med rentebinding i mer enn ett \u00e5r var 38,6\u00a0% per 31.12.2016. Ved utgangen av 2015 var andelen 47,5\u00a0%. Den gjennomsnittlige renten p\u00e5 kommunens totale innl\u00e5n var 2,42\u00a0% ved utgangen av 2016, mot 2,64\u00a0% ved utgangen av 2015. Kommunens l\u00e5n med mindre enn ett \u00e5rs gjenst\u00e5ende rentebinding hadde ved utgangen av 2016 en gjennomsnittlig rente p\u00e5 2,10\u00a0%. Tilsvarende for 2015 var 2,36\u00a0%. Dette inkluderer l\u00e5n som har hatt rentebinding i mer enn ett \u00e5r, men hvor det n\u00e5 er mindre enn ett \u00e5r igjen av rentebindingsperioden.<\/p>\n

Dersom det generelle renteniv\u00e5et endres med 1\u00a0prosentpoeng, vil virkningen isolert sett medf\u00f8re at renteutgiftene endres med 24,8\u00a0mill.\u00a0kroner p\u00e5 \u00e5rsbasis, basert p\u00e5 l\u00e5nevolumet per 31.12.2016. Dette indikerer imidlertid ikke en \u00f8yeblikkelig konsekvens for kommunens netto driftsresultat og regnskapsresultat. Det skyldes at deler av l\u00e5negjelden har langsiktig rentebinding inklusive rentebytteavtaler. For slike l\u00e5n og rentebytteavtaler vil renteendring f\u00f8rst sl\u00e5 ut n\u00e5r rentebindingsperiodene utg\u00e5r. Deler av l\u00e5negjelden er ogs\u00e5 knyttet opp mot kommunale eiendomsgebyrer, renteb\u00e6rende utl\u00e5n og rentekompensasjonsordninger. Disse komponentene vil bidra til \u00e5 dempe nettoeffekten av renteendringer.<\/p>\n

Kommunen har ingen avtaler om finansiell leasing.<\/p>\n

Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens l\u00e5n. Kommunens l\u00e5neportef\u00f8lje forvaltes i henhold til finansreglementets punkt 7. Det har ikke v\u00e6rt st\u00f8rre endringer i kommunens risikoeksponering, gjenv\u00e6rende rentebinding og rentebetingelser i l\u00f8pet av 2016. Gjenv\u00e6rende bindingstid reduseres selvsagt fortl\u00f8pende om det ikke foretas nye bindinger.<\/p>\n

P\u00e5 sikt ventes det at renteniv\u00e5et i Norge vil stige, men n\u00e5r og i hvilken takt er det fortsatt vanskelig \u00e5 ha noen klare formeninger om. De fleste som uttaler seg om \u00f8konomiske forventninger mener at renteniv\u00e5et vil holde seg lavt i flere \u00e5r fremover.<\/p>\n

Ved l\u00e5neopptak m\u00e5 det tas stilling til rentebindingsperiode. For \u00e5 unng\u00e5 at kommunen skal ta for stor renterisiko, b\u00f8r det velges ulike rentebindingsperioder. Dermed kan renterisikoen reduseres, og en unng\u00e5r at for stor del av kommunens l\u00e5neportef\u00f8lje blir p\u00e5virket av kortsiktige svingninger eller endringer i renteniv\u00e5. Ved \u00e5 tilpasse at l\u00e5nene har spredte terminforfall og tidspunkt for renteendring, vil b\u00e5de renterisiko og likviditetsrisiko bli redusert. Ved utgangen av 2016 hadde kommunen en andel l\u00e5n med kort rentebinding p\u00e5 92,9\u00a0%. Dette oppveies delvis ved bruk av rentebytteavtaler, men den h\u00f8ye andelen kortsiktige l\u00e5n b\u00f8r reduseres fremover. \u00c5rsaken til valget av l\u00e5n med kort rentebinding er at renteniv\u00e5et for slike l\u00e5n er lavere enn l\u00e5n med lang rentebinding.<\/p>\n

L\u00e5n og rentebytteavtaler<\/h4>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
<\/th>\n31.3.2016<\/th>\n30.6.2016<\/th>\n30.9.2016<\/th>\n31.12.2016<\/th>\n<\/tr>\n
<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
L\u00e5n med pt (flytende) rente<\/td>\n98,2<\/td>\n4,2<\/td>\n0,04<\/td>\n121,2<\/td>\n4,8<\/td>\n0,04<\/td>\n121,2<\/td>\n4,8<\/td>\n0,04<\/td>\n125,5<\/td>\n5,1<\/td>\n0,04<\/td>\n<\/tr>\n
L\u00e5n med NIBOR- basert rente og sertifikatl\u00e5n<\/td>\n1 639,0<\/td>\n70,0<\/td>\n0,28<\/td>\n1 775,0<\/td>\n71,1<\/td>\n0,26<\/td>\n2 181,0<\/td>\n86,8<\/td>\n0,11<\/td>\n2 181,0<\/td>\n87,8<\/td>\n0,11<\/td>\n<\/tr>\n
L\u00e5n med fast rente<\/td>\n603,3<\/td>\n25,8<\/td>\n1,34<\/td>\n600,6<\/td>\n24,1<\/td>\n1,08<\/td>\n211,9<\/td>\n8,4<\/td>\n2,16<\/td>\n176,4<\/td>\n7,1<\/td>\n2,34<\/td>\n<\/tr>\n
RENTEBYTTEAVTALER:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Avtaler med mottatte renter<\/td>\n-1 015,0<\/td>\n-43,4<\/td>\n0,11<\/td>\n-1 015,0<\/td>\n-40,6<\/td>\n0,11<\/td>\n-965,0<\/td>\n-38,4<\/td>\n0,18<\/td>\n-965,0<\/td>\n-38,9<\/td>\n0,07<\/td>\n<\/tr>\n
Avtaler med avgitte renter<\/td>\n1 015,0<\/td>\n43,4<\/td>\n3,77<\/td>\n1 015,0<\/td>\n40,6<\/td>\n3,52<\/td>\n965,0<\/td>\n38,4<\/td>\n3,37<\/td>\n965,0<\/td>\n38,9<\/td>\n3,16<\/td>\n<\/tr>\n
Finansielle leasing<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n–<\/td>\n<\/tr>\n
Langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser<\/td>\n2 340,5<\/td>\n100,0<\/td>\n2,13<\/td>\n2 496,8<\/td>\n100,0<\/td>\n1,83<\/td>\n2 514,1<\/td>\n100,0<\/td>\n1,50<\/td>\n2 482,9<\/td>\n100,0<\/td>\n1,47<\/td>\n<\/tr>\n
Effektiv rentekostnad siden 31.12.2015<\/span><\/td>\n14,6 mill.<\/td>\n29,2 mill.<\/td>\n43,5 mill.<\/td>\n57,0 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
Effektiv rentesats fra
\n2015<\/span><\/td>\n		2,52 %<\/td>\n2,38 %<\/td>\n2,33 %<\/td>\n2,36 %<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X)<\/span><\/td>\n0,67 %<\/td>\n0,66 %<\/td>\n0,64 %<\/td>\n0,71 %<\/td>\n<\/tr>\n
Antall l\u00f8pende enkeltl\u00e5n<\/td>\n28<\/td>\n29<\/td>\n29<\/td>\n29<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste enkeltl\u00e5n<\/td>\n386 mill.<\/td>\n386 mill.<\/td>\n386 mill.<\/td>\n386 mill.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Renterisiko<\/h3>\n

Kommunens innskuddsrenter er i n\u00e5v\u00e6rende og forrige bankavtale definert som et p\u00e5slag til renten NIBOR 3 m\u00e5neder. Siden 2012 har innskuddsrenten v\u00e6rt h\u00f8yere enn kortsiktig l\u00e5nerente. Det har s\u00e5ledes medf\u00f8rt en \u00f8konomisk gevinst \u00e5 foreta tidlig l\u00e5neopptak, f\u00f8r l\u00e5nebel\u00f8pet er n\u00f8dvendig til \u00e5 finansiere investeringer, ved \u00e5 la l\u00e5nemidlene st\u00e5 til forrentning i banken. Det har ikke v\u00e6rt foretatt plasseringer i fond de senere \u00e5r. Relativt store innskudd medf\u00f8rer en viss renterisiko p\u00e5 innskuddssiden, men samtidig vil opptatte l\u00e5n til \u00e5rets investeringer ogs\u00e5 ha kort rentebinding i 3 til 6 m\u00e5neder om gangen. Dermed vil samvariasjonen mellom innskudd og innl\u00e5n v\u00e6re relativt god.<\/p>\n

Kreditrisiko<\/h3>\n

Kommunene er i mindre grad utsatt for kredittrisiko enn de fleste private selskaper. Det skyldes at de st\u00f8rste inntektene for kommunene kommer i form av skatt og rammetilskudd. Den norske stat medf\u00f8rer i realiteten ingen kredittrisiko for kommunene. Ettersom kommunens innskuddsmidler de senere \u00e5r utelukkende er plassert i bank, vil det v\u00e6re en viss kredittrisiko forbundet med dette. Det foretas imidlertid fortl\u00f8pende kredittvurderinger av norske banker. Deres s\u00e5kalte rating er jevnt over karakterisert som god. Dermed vil slike innskudd ikke medf\u00f8re noen spesiell kredittrisiko i dagens situasjon.<\/p>\n

Kommunen er utsatt for kredittrisiko i forbindelse med utl\u00e5n, spesielt startl\u00e5n. Utl\u00e5n til privatpersoner har tradisjonelt utgjort en liten del for kommunen, men de senere \u00e5r har omfanget \u00f8kt betydelig. Ved inngangen til 2008 utgjorde startl\u00e5n 34,2\u00a0mill.\u00a0kroner. Dette har \u00f8kt jevnt i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene til 225,4\u00a0mill.\u00a0kroner ved utgangen av 2016. Kredittrisikoen skyldes spesielt at slike l\u00e5n i s\u00e6rlig grad skal gis til grupper som er vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet. Startl\u00e5n har i stor grad v\u00e6rt benyttet som del av toppfinansiering, hvor bankl\u00e5n har hatt 1. prioritet, og hvor det ofte har v\u00e6rt lite egenkapital hos l\u00e5ntakerne. Videre vil det v\u00e6re en relativt stor renterisiko for l\u00e5ntakere med startl\u00e5n.<\/p>\n

\n

Startl\u00e5n<\/h3>\n
\"\"<\/a>

Det var stor ettersp\u00f8rsel etter startl\u00e5n fram til 2012, b\u00e5de i antall saker og utl\u00e5nt bel\u00f8p. Deretter falt utbetalingene i b\u00e5de 2013 og 2014, f\u00f8r disse igjen \u00f8kte. Antall saker har falt hvert \u00e5r siden 2012. Fra 1.4.2014 strammet regjeringen inn ordningen. Dette har medf\u00f8rt f\u00e6rre behandlede og innvilgede l\u00e5n.
Det har v\u00e6rt en god del foresp\u00f8rsler om startl\u00e5n, men p\u00e5 grunn av nevnte innstramming har mange unnlatt \u00e5 s\u00f8ke. Trenden de senere \u00e5r har v\u00e6rt f\u00e6rre saker til behandling, men ogs\u00e5 mer kompliserte saker og en langt st\u00f8rre andel av saker med fullfinansiering av startl\u00e5n.
Positive tilsagn som ikke er benyttet i det \u00e5ret tilsagnet er gitt, kommer regnskapsmessig til uttrykk som utl\u00e5n i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r.<\/p><\/div>\n

Likviditetsrisiko<\/h3>\n

Kommunen har liten likviditetsrisiko p\u00e5 sine plasseringer, som stort sett er rene bankinnskudd. Utl\u00e5n til startl\u00e5n vil inneb\u00e6re en viss likviditetsrisiko, men hver for seg best\u00e5r denne portef\u00f8ljen av mange og relativt begrensede utl\u00e5n som alle er langsiktige. Kommunen er imidlertid i en utsatt situasjon ved at kommunens tilsynelatende gode likviditet, i stor grad er plasserte l\u00e5nemidler f\u00f8r disse skal finansiere investeringer. S\u00e5 lenge det vedtas nye investeringer med l\u00e5neopptak, og s\u00e5 lenge gjennomf\u00f8ringen av investeringer forsinkes i forhold til opprinnelig plan, vil kommunen ha tilstrekkelig likviditet. Trenden gjennom flere \u00e5r var at den korrigerte arbeidskapitalen ble stadig svakere, men utviklingen fra 2014 til 2015 og spesielt fra 2015 til 2016 har v\u00e6rt positiv.<\/p>\n

Et regnskapsmessig premieavvik inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en likviditetsrisiko for kommunen. Dette er n\u00e6rmere omtalt under \u00abBalanse\u00bb.<\/p>\n

Utfordringer og planer<\/h2>\n

R\u00e5dmannen vil gjennomf\u00f8re arbeidet med kommunens finansforvaltning i tr\u00e5d med handlingsreglene i finansreglementet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Rammer og handlingsregler i \u00a0skal forhindre vesentlig og u\u00f8nsket finansiell risiko. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet til \u00e5 dekke l\u00f8pende forpliktelser. Finansforvaltningen har som overordnet form\u00e5l \u00e5 sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Finansanalyse Rapporteringen er i samsvar med kommunens finansreglement. Likviditet og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":29,"menu_order":49,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/100"}],"collection":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=100"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/100\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/29"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2016\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=100"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}