{"id":100,"date":"2016-05-20T13:00:56","date_gmt":"2016-05-20T11:00:56","guid":{"rendered":"http:\/\/ksu.wpengine.com\/ksu-2\/arsregnskap\/finans\/"},"modified":"2016-06-28T12:58:45","modified_gmt":"2016-06-28T10:58:45","slug":"finans","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/arsregnskap\/finans\/","title":{"rendered":"Finans"},"content":{"rendered":"

Rammer og handlingsregler i finansreglementet<\/span>\u00a0skal forhindre vesentlig og u\u00f8nsket finansiell risiko. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet til \u00e5 dekke l\u00f8pende forpliktelser. Finansforvaltningen har som overordnet form\u00e5l \u00e5 sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.<\/p>\n

Finansanalyse<\/h2>\n

Rapporteringen er i samsvar med kommunens finansreglement.<\/p>\n

Likviditet og plasseringer<\/h3>\n

De bundne midlene er angitt fordi de er renteb\u00e6rende med samme vilk\u00e5r som bankavtalen angir, men inng\u00e5r ikke som kortsiktig likviditet. Opptjente renter p\u00e5 skattetrekkskonto er driftsinntekt. Avkastningen p\u00e5 kommunens innskuddsmidler vurderes som tilfredsstillende. Avkastningen p\u00e5 innskuddsmidlene vil avhenge av renteniv\u00e5et, ikke bare margin i forhold til referanserenten NIBOR 3 m\u00e5neder, og innskuddsmidler. \u00c5rets budsjetterte l\u00e5neopptak ble gjennomf\u00f8rt i januar og plassert til forrentning i bank for \u00e5 utnytte en positiv differanse mellom innskudds- og l\u00e5nerente. Nedgang i innskuddsmidlene i l\u00f8pet av \u00e5ret skyldes finansiering av gjennomf\u00f8rte investeringer og ekstraordin\u00e6r nedbetaling p\u00e5 l\u00e5n i desember. Det har ikke v\u00e6rt noen endring i kommunens risikoeksponering i l\u00f8pet av 2015. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens innskuddsmidler.<\/p>\n

Det har generelt v\u00e6rt mye likviditet i markedet. Dette gjenspeiles i reduserte l\u00e5nerenter og innskuddsrenter. Kommunens hovedbankforbindelse, Danske Bank, varslet sommeren 2014 om at kommunens innskuddsvolum var h\u00f8yere enn forespeilet ved inng\u00e5else av bankavtalen. Dette resulterte i at innskuddsrenten i avtalen ble gjeldende kun inntil en \u00f8vre grense som tilsvarte forespeilet innskuddsvolum f\u00f8r bankavtalen ble etablert. Som en f\u00f8lge av dette ble det foretatt innskudd i flere andre banker, noe bankavtalen og kommunens finansreglement \u00e5pner for. Maksimalt innskudd i hver bank er 25,0\u00a0mill.\u00a0kroner. Dette f\u00f8rte til at kommunen kunne opprettholde tiln\u00e6rmet samme sats for innskuddsrenter som bankavtalen medf\u00f8rer for hele innskuddsvolumet. Det samme opplegget har v\u00e6rt fulgt i 2015.<\/p>\n

Innskuddsmidler i bank og fondsplasseringer<\/h4>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
<\/th>\n30.4.2015<\/th>\n30.6.2015<\/th>\n30.9.2015<\/th>\n31.12.2015<\/th>\n<\/tr>\n
NOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\nNOK mill.<\/th>\nprosent<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
INNSKUDD HOS HOVEDBANK\u00adFORBINDELSE DANSKE BANK:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Ulike driftskonti i Danske Bank<\/td>\n146,9<\/td>\n30,9<\/td>\n201,7<\/td>\n38,1<\/td>\n122,3<\/td>\n29,2<\/td>\n155,4<\/td>\n60,9<\/td>\n<\/tr>\n
Andelskapital i pengemarkeds\u00adfond<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Fond 1<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Fond 2<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Innskudd i andre banker<\/td>\n280,5<\/td>\n59,0<\/td>\n295,7<\/td>\n55,8<\/td>\n270,6<\/td>\n64,5<\/td>\n61,9<\/td>\n24,2<\/td>\n<\/tr>\n
Direkte eie av verdipapirer<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Samlet kortsiktig likviditet<\/td>\n427,4<\/td>\n89,9<\/td>\n497,4<\/td>\n93,9<\/td>\n392,9<\/td>\n93,7<\/td>\n217,3<\/td>\n85,1<\/td>\n<\/tr>\n
BUNDNE RENTE\u00adB\u00c6RENDE BANK\u00adINNSKUDD:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Danske Bank, eks. skattetrekks\u00adkonto<\/td>\n4,9<\/td>\n1,0<\/td>\n4,9<\/td>\n0,9<\/td>\n4,9<\/td>\n1,2<\/td>\n4,4<\/td>\n1,7<\/td>\n<\/tr>\n
Danske Bank, skattetrekks\u00adkonto<\/td>\n43,0<\/td>\n9,1<\/td>\n27,6<\/td>\n5,2<\/td>\n21,3<\/td>\n5,1<\/td>\n33,6<\/td>\n13,2<\/td>\n<\/tr>\n
Danske Bank, str\u00f8mb\u00f8rs\u00adkonto<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n0,0<\/td>\n<\/tr>\n
Alle innskudds\u00admidler og fonds\u00adplasseringer<\/td>\n475,3<\/td>\n100,0<\/td>\n529,9<\/td>\n100,0<\/td>\n419,1<\/td>\n100,0<\/td>\n255,3<\/td>\n100,0<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning siden 31.12.2014<\/td>\n3,55 mill.<\/td>\n5,11 mill.<\/td>\n7,83 mill.<\/td>\n9,89 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning siden 31.12.2014<\/span><\/td>\n2,45 %<\/td>\n2,27 %<\/td>\n2,19 %<\/td>\n2,17 %<\/td>\n<\/tr>\n
Avkastning benchmark (ST1X)<\/span><\/td>\n0,94 %<\/td>\n0,93 %<\/td>\n0,89 %<\/td>\n0,83 %<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 at alle plasseringer er gjort med \u2264 20 % BIS vekt<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 enkelt\u00adeksponering \u2264 2 % av forvaltnings\u00adkapital<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\nJa<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 fonds\u00adeksponering \u2264 5 % av forvaltnings\u00adkapital<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\n<\/tr>\n
Bekreftelse p\u00e5 enkeltpapir \u2264 12 m\u00e5neders l\u00f8petid<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\nUaktuelt<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste tidsinnskudd<\/td>\nNOK 25 mill.<\/td>\nNOK 25 mill.<\/td>\nNOK 25 mill.<\/td>\nNOK 25 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste enkeltpapir\u00adplassering<\/td>\nNOK 0 mill.<\/td>\nNOK 0 mill.<\/td>\nNOK 0 mill.<\/td>\nNOK 0 mill.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

L\u00e5neportef\u00f8lje<\/h3>\n

I l\u00f8pet av 2015 ble det tatt opp startl\u00e5n i Husbanken med 50,0\u00a0mill.\u00a0kroner og l\u00e5n til investeringer med 386,0\u00a0mill.\u00a0kroner, totalt 436,0\u00a0mill.\u00a0kroner. Summen av langsiktige l\u00e5n til finansiering av investeringer og utl\u00e5n er \u00f8kt med 263,1\u00a0mill.\u00a0kroner fra 2014, og utgj\u00f8r 2,35\u00a0mrd.\u00a0kroner ved utgangen av 2015. Antall l\u00e5n er i l\u00f8pet av 2015 \u00f8kt fra 27 til 29. Dette gjelder 1 l\u00e5n til startl\u00e5n og 1 l\u00e5n til finansiering av investeringer. Alle vedtatte l\u00e5neopptak er foretatt.<\/p>\n

Rentebytteavtaler benyttes for \u00e5 foreta reell rentebinding av l\u00e5n som har kort rentebinding, fra 3 til 6 m\u00e5neder. Dette er finansielle avtaler, ikke nye l\u00e5n. Kommunen hadde 9 rentebytteavtaler ved inngangen til 2015 med total hovedstol 1,24\u00a0mrd.\u00a0kroner. Ingen nye rentebytteavtaler ble etablert i l\u00f8pet av 2015. 2 rentebytteavtaler ble avsluttet i 2015. Ved utgangen av 2015 hadde kommunen 7 l\u00f8pende rentebytteavtaler med total hovedstol 1,02\u00a0mrd.\u00a0kroner.<\/p>\n

Andelen l\u00e5n inklusive rentebytteavtaler med rentebinding i mer enn ett \u00e5r er 47,5\u00a0% per 31.12.2015. Ved utgangen av 2014 var andelen 59,7\u00a0%. Den gjennomsnittlige renten p\u00e5 kommunens totale innl\u00e5n var 2,64\u00a0% ved utgangen av 2015, mot 2,83\u00a0% ved utgangen av 2014. Kommunens l\u00e5n med mindre enn ett \u00e5rs gjenst\u00e5ende rentebinding hadde ved utgangen av 2015 en gjennomsnittlig rente p\u00e5 2,36\u00a0%. Tilsvarende for 2014 var 2,42\u00a0%. Dette inkluderer l\u00e5n som har hatt rentebinding i mer enn ett\u00a0\u00e5r, men hvor det n\u00e5 er mindre enn ett\u00a0\u00e5r igjen av rentebindingsperioden.<\/p>\n

Dersom det generelle renteniv\u00e5et endres med 1\u00a0prosentpoeng, vil virkningen isolert sett medf\u00f8re at renteutgiftene endres med 23,5\u00a0mill.\u00a0kroner p\u00e5 \u00e5rsbasis, basert p\u00e5 l\u00e5nevolumet per 31.12.2015. Dette indikerer imidlertid ikke en \u00f8yeblikkelig konsekvens for kommunens netto driftsresultat og regnskapsresultat. Det skyldes at deler av l\u00e5negjelden har langsiktig rentebinding inklusive rentebytteavtaler. For slike l\u00e5n og rentebytteavtaler vil renteendring f\u00f8rst sl\u00e5 ut n\u00e5r rentebindingsperiodene utg\u00e5r. Deler av l\u00e5negjelden er ogs\u00e5 knyttet opp mot kommunale eiendomsgebyrer, renteb\u00e6rende utl\u00e5n og rentekompensasjonsordninger. Disse komponentene vil bidra til \u00e5 dempe nettoeffekten av renteendringer.<\/p>\n

Kommunen har ingen avtaler om finansiell leasing.<\/p>\n

Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens l\u00e5n. Kommunens l\u00e5neportef\u00f8lje forvaltes i henhold til finansreglementets punkt 7. Det har det ikke v\u00e6rt st\u00f8rre endringer i kommunens risikoeksponering, gjenv\u00e6rende rentebinding og rentebetingelser i l\u00f8pet av 2015. Gjenv\u00e6rende bindingstid, litt forenklet sagt lik durasjonen, reduseres selvsagt fortl\u00f8pende om det ikke foretas nye bindinger.<\/p>\n

Norges Banks styringsrente var 1,75\u00a0% ved inngangen til 2012. Styringsrenten ble satt ned til 1,50\u00a0% i rentem\u00f8tet 14.3.2012. Denne renten stod uendret til rentem\u00f8tet 11.12.2014, da styringsrenten ble redusert til 1,25\u00a0%. Neste reduksjon fant sted 18.6.2015, da til 1,00\u00a0%. Siste reduksjon i 2015 var 24.9.2015, til 0,75\u00a0%. Den korte pengemarkedsrenten NIBOR 3 m\u00e5neder har gjennom 2015 ligget i intervallet 1,53 \u2013 1,05\u00a0%. Gjennomsnittlig har den v\u00e6rt p\u00e5 1,29\u00a0% gjennom \u00e5ret. Per 31.12.2015 var NIBOR 3 m\u00e5neder 1,13\u00a0%.<\/p>\n

Den norske kronen har svekket seg med om lag 25\u00a0% de siste to og et halvt \u00e5r. Dette bedrer konkurranseevnen for norske eksport\u00f8rer, men import av utenlandske varer blir dyrere.<\/p>\n

Veksten i norsk \u00f8konomi har avtatt kraftig. Mye av \u00e5rsaken til dette er lavere oljepriser internasjonalt, reduksjoner i norsk oljesektor som f\u00f8lge av fallende oljepriser og effektivisering innenfor oljesektoren samt ringvirkninger av dette for andre sektorer. Redusert vekst eller reduksjon i norsk \u00f8konomi bidrar til at renteniv\u00e5et holdes lavt.<\/p>\n

P\u00e5 sikt ventes det at renteniv\u00e5et i Norge vil stige, men n\u00e5r og i hvilken takt er det fortsatt vanskelig \u00e5 ha noen klare formeninger om. De fleste som uttaler seg om \u00f8konomiske forventninger mener at renteniv\u00e5et vil holde seg lavt i mange \u00e5r fremover.<\/p>\n

Ved l\u00e5neopptak m\u00e5 det tas stilling til rentebindingsperiode. For \u00e5 unng\u00e5 at kommunen skal ta for stor renterisiko, velges det ulike rentebindingsperioder. Dermed spres renterisikoen, og en unng\u00e5r at for stor del av kommunens l\u00e5neportef\u00f8lje blir p\u00e5virket av kortsiktige svingninger eller endringer i renteniv\u00e5. Ved \u00e5 tilpasse at l\u00e5nene har spredte terminforfall og tidspunkt for renteendring, vil b\u00e5de renterisiko og likviditetsrisiko bli redusert.<\/p>\n

L\u00e5n og rentebytteavtaler<\/h4>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
<\/th>\n30.4.2015<\/th>\n30.6.2015<\/th>\n30.9.2015<\/th>\n31.12.2015<\/th>\n<\/tr>\n
<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\nNOK mill.<\/th>\n%<\/th>\nDur.<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
L\u00e5n med pt (flytende) rente<\/td>\n60,0<\/td>\n2,4<\/td>\n0,04<\/td>\n84,5<\/td>\n3,4<\/td>\n0,04<\/td>\n84,4<\/td>\n3,4<\/td>\n0,04<\/td>\n99,2<\/td>\n4,2<\/td>\n0,04<\/td>\n<\/tr>\n
L\u00e5n med NIBOR- basert rente<\/span><\/td>\n2 181,0<\/td>\n88,4<\/td>\n0,27<\/td>\n2 181,0<\/td>\n87,6<\/td>\n0,26<\/td>\n1 795,0<\/td>\n72,1<\/td>\n0,24<\/td>\n1 645,0<\/td>\n70,0<\/td>\n0,24<\/td>\n<\/tr>\n
L\u00e5n med fast rente<\/td>\n227,9<\/td>\n9,2<\/td>\n3,67<\/td>\n225,3<\/td>\n9,0<\/td>\n3,41<\/td>\n608,8<\/td>\n24,5<\/td>\n1,76<\/td>\n607,1<\/td>\n25,8<\/td>\n1,56<\/td>\n<\/tr>\n
RENTE\u00adBYTTE\u00adAVTALER:<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Avtaler med mottatte renter<\/td>\n-1 090,0<\/td>\n-44,2<\/td>\n0,18<\/td>\n-1 090,0<\/td>\n-43,8<\/td>\n0,18<\/td>\n-1 090,0<\/td>\n-43,8<\/td>\n0,18<\/td>\n-1 015,0<\/td>\n-43,2<\/td>\n0,07<\/td>\n<\/tr>\n
Avtaler med avgitte renter<\/td>\n1 090,0<\/td>\n44,2<\/td>\n4,41<\/td>\n1 090,0<\/td>\n43,8<\/td>\n4,17<\/td>\n1 090,0<\/td>\n43,8<\/td>\n3,91<\/td>\n1 015,0<\/td>\n43,2<\/td>\n3,98<\/td>\n<\/tr>\n
Finansielle leasing<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Lang\u00adsiktig gjeld<\/span><\/td>\n2 468,9<\/td>\n100,0<\/td>\n2,45<\/td>\n2 490,8<\/td>\n100,0<\/td>\n2,28<\/td>\n2 488,2<\/td>\n100,0<\/td>\n2,24<\/td>\n2 351,3<\/td>\n100,0<\/td>\n2,26<\/td>\n<\/tr>\n
Effektiv rente\u00adkostnad siden 31.12.2014<\/span><\/td>\n18,7 mill.<\/td>\n29,0 mill.<\/td>\n44,2 mill.<\/td>\n56,5 mill.<\/td>\n<\/tr>\n
Effektiv rente\u00adsats<\/span><\/td>\n2,44 %<\/td>\n2,48 %<\/td>\n2,51 %<\/td>\n2,50 %<\/td>\n<\/tr>\n
Av\u00adkastning (kostnad) bench\u00admark (ST4X)<\/span><\/td>\n0,84 %<\/td>\n0,88 %<\/td>\n0,85 %<\/td>\n0,84 %<\/td>\n<\/tr>\n
Antall l\u00f8pende enkeltl\u00e5n<\/td>\n28<\/td>\n29<\/td>\n29<\/td>\n29<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00f8rste enkeltl\u00e5n<\/td>\n386 mill.<\/td>\n386 mill.<\/td>\n386 mill.<\/td>\n386 mill.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Renterisiko<\/h3>\n

Kommunens innskuddsrenter er i n\u00e5v\u00e6rende bankavtale definert som et p\u00e5slag til renten NIBOR 3 m\u00e5neder. De siste 3 \u00e5rene, etter at n\u00e5v\u00e6rende bankavtale ble etablert v\u00e5ren 2012, har innskuddsrenten v\u00e6rt h\u00f8yere enn kortsiktig l\u00e5nerente. Det har s\u00e5ledes medf\u00f8rt en \u00f8konomisk gevinst \u00e5 foreta tidlig l\u00e5neopptak, f\u00f8r l\u00e5nebel\u00f8pet er n\u00f8dvendig til \u00e5 finansiere investeringer, ved \u00e5 la l\u00e5nemidlene st\u00e5 til forrentning i banken. Det har ikke v\u00e6rt foretatt plasseringer i fond de senere \u00e5r. Relativt store innskudd medf\u00f8rer en viss renterisiko p\u00e5 innskuddssiden, men samtidig vil opptatte l\u00e5n til \u00e5rets investeringer ogs\u00e5 ha kort rentebinding i 3 til 6 m\u00e5neder om gangen. Dermed vil samvariasjonen mellom innskudd og innl\u00e5n v\u00e6re relativt god.<\/p>\n

Kreditrisiko<\/h3>\n

Kommunene er i mindre grad utsatt for kredittrisiko enn de fleste private selskaper. Det skyldes at de st\u00f8rste inntektene for kommunene kommer i form av skatt og rammetilskudd. Den norske stat medf\u00f8rer i realiteten ingen kredittrisiko for kommunene. Etter som kommunens innskuddsmidler de senere \u00e5r utelukkende er plassert i bank, vil det v\u00e6re en viss kredittrisiko forbundet med dette. Det foretas imidlertid fortl\u00f8pende kredittvurderinger av norske banker. Deres s\u00e5kalte rating er jevnt over karakterisert som god. Dermed vil slike innskudd ikke medf\u00f8re noen spesiell kredittrisiko i dagens situasjon.<\/p>\n

Kommunen er utsatt for kredittrisiko i forbindelse med utl\u00e5n, spesielt startl\u00e5n. Utl\u00e5n til privatpersoner har tradisjonelt utgjort en liten del for kommunen, men de senere \u00e5r har omfanget \u00f8kt betydelig. Ved inngangen til 2008 utgjorde startl\u00e5n 34,2\u00a0mill.\u00a0kroner. Dette har \u00f8kt jevnt i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene til 200,9\u00a0mill.\u00a0kroner ved utgangen av 2015. Kredittrisikoen skyldes spesielt at slike l\u00e5n i s\u00e6rlig grad skal gis til grupper som er vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet, samt at startl\u00e5n i stor grad benyttes som del av toppfinansiering, hvor bankl\u00e5n har 1. prioritet og hvor det ofte er lite egenkapital hos l\u00e5ntakerne. Videre vil det v\u00e6re en relativt stor renterisiko for l\u00e5ntakere med startl\u00e5n.<\/p>\n

\n

Startl\u00e5n<\/h3>\n
\"Startl\u00e5n\"

Det var stor ettersp\u00f8rsel etter startl\u00e5n frem til 2012, b\u00e5de i antall saker og utl\u00e5nt bel\u00f8p. Deretter har b\u00e5de utbetalinger og antall saker falt til og med 2014. Fra 1.4.2014 strammet regjeringen inn ordningen, noe som har medf\u00f8rt f\u00e6rre behandlede og innvilgede l\u00e5n.
Positive tilsagn som ikke er benyttet i det \u00e5ret tilsagnet er gitt, kommer som utl\u00e5n i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Dette var spesielt h\u00f8yt i 2014, og er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 forklare noe av nedgangen i utbetalte l\u00e5n i 2014. I 2015 ser vi derfor en betydelig \u00f8kning i utbetalte l\u00e5n.
Det har v\u00e6rt en god del foresp\u00f8rsler om startl\u00e5n, men p\u00e5 grunn av nevnte innstramming har mange unnlatt \u00e5 s\u00f8ke. Trenden de senere \u00e5r har v\u00e6rt f\u00e6rre saker til behandling, men ogs\u00e5 mer kompliserte saker og en st\u00f8rre andel av fullfinansiering med startl\u00e5n.<\/p><\/div>\n

Likviditetsrisiko<\/h3>\n

Kommunen har liten likviditetsrisiko p\u00e5 sine plasseringer, som stort sett er rene bankinnskudd. Utl\u00e5n til startl\u00e5n vil inneb\u00e6re en viss likviditetsrisiko, men hver for seg best\u00e5r denne portef\u00f8ljen av mange og relativt begrensede utl\u00e5n som alle er langsiktige. Kommunen er imidlertid i en utsatt situasjon ved at kommunens tilsynelatende gode likviditet, i stor grad er plasserte l\u00e5nemidler f\u00f8r disse skal finansiere investeringer. S\u00e5 lenge det vedtas nye investeringer med l\u00e5neopptak, og s\u00e5 lenge gjennomf\u00f8ringen av investeringer forsinkes i forhold til opprinnelig plan, vil kommunen ha tilstrekkelig likviditet. Trenden gjennom de senere \u00e5r har imidlertid v\u00e6rt at den korrigerte arbeidskapitalen har blitt stadig svakere, men utviklingen fra 2014 til 2015 er isolert sett positiv.<\/p>\n

Et regnskapsmessig premieavvik inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en likviditetsrisiko for kommunen. Dette er n\u00e6rmere omtalt under \u00abBalanse\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Rammer og handlingsregler i \u00a0skal forhindre vesentlig og u\u00f8nsket finansiell risiko. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet til \u00e5 dekke l\u00f8pende forpliktelser. Finansforvaltningen har som overordnet form\u00e5l \u00e5 sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Finansanalyse Rapporteringen er i samsvar med kommunens finansreglement. Likviditet og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":29,"menu_order":49,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/100"}],"collection":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=100"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/100\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/29"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aarsrapport.kristiansund.kommune.no\/2015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=100"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}