Som Nordmøres definitivt største arbeidsplass og samfunnsbygger er det viktig at vi tar utfordringene regionen står ovenfor på alvor. Bystyret vedtok i april en reduksjon av rammene til tjenesteområdene på 75 mill. kroner. Dette ble i all hovedsak gjennomført, selv om det medførte noen merkostnader på andre områder enn de som var omfattet av reduksjonen.

Vår økonomiske handlefrihet ble noe avhjulpet av vedtaket fra april. På kort sikt må vi få effekt av organisasjonsendringene som ble bestilt av bystyret i desember 2015. Disse er nå i hovedsak gjennomført med unntak av noen stabsfunksjoner. Å få effekt av organisasjonsendringene som er foretatt vil hjelpe i å kunne ta kommunen av ROBEK. Samtidig må vi som ansvarlig arbeidsgiver forholde oss til tariffavtalen. Ansatte i Kristiansund kommune har særdeles gode lønn- og arbeidstidsvilkår sammenlignet med andre kommuner i vår kommunegruppe. Dette skriver seg i stor grad fra kommunesammenslåingen med Frei, da mange avtaler fra begge kommunene ble videreført. Å forenkle kompensasjonsmodellen i kommunen vil ha stor effekt for våre støttetjenester, fra personal til økonomi. På lengre sikt er kommunen overmoden for en strukturendring, med mer konsentrert tjenesteproduksjon på færre lokasjoner. En av våre enheter, med 34 mill. kroner i budsjett er i dag på 9 lokasjoner. Dette må utbedres med en god eiendomsstrategi for årene som kommer.

Som rådmann opplever jeg daglig både dyktige og engasjerte medarbeidere som bidrar til at kommunen levere gode tjenester. 2015 har synliggjort behov for endringer på annet enn individnivå.

Året 2015 er farget av en pågående kommunereform. Noen vedtak er utsatt i påvente av en konklusjon på reformen, mens andre er farget av dens prosess. Kristiansund vedtok å gå videre med en intensjon om å slå seg sammen med 5 andre kommuner. I denne sammenhengen fant Byregionprogrammet en noe klarere form, hvor tjenesteproduksjonen i samarbeid med de omkringliggende kommunene Smøla, Halsa, Tingvoll, Gjemnes og Averøy ble et relevant og mye drøftet tema. En vesentlig del av formålet med programmet, ”auke kunnskapen om samspelet mellom by og omland” føler vi ble nådd. Alle kommunale tjenester er gjennomgått, og vi ser at vi kan få bedre tjenester til innbyggere og næringsliv dersom vi samler kompetanse og kapasitet der det er mulig, og at vi bruker alle kommunehus og lokale fortrinn. En slik omfattende prosess som kommunereform utarmet ytterligere kommunens allerede pressede stabsfunksjoner. Til tross for dette nådde vi flere av våre målsetninger for 2015.

Av endringer i stabsfunksjonene kan nevnes ny rådmann, ny assisterende rådmann, ny personalsjef, enhet for samfunnsutvikling og dedikerte ressurser til virksomhetsstyring og controllerfunksjon. Vi vil være godt rustet for kommende år både gjennom god planlegging og i gjennomføringen av de politisk vedtatte planer.

Samspillet med hovedtillitsvalgte og verneombud har vært godt. Det er opprettet HMS-grupper på alle enheter, og vi har flere felles treffpunkt for meningsutveksling og drøfting hver eneste måned. Når personal- organisasjonsseksjonen samtidig har tatt tak rundt heltidskultur og vi ser et fallende sykefravær, føler vi at dette arbeidet er inne i et godt spor. En annen indikator på dette er undersøkelsen om medarbeidertilfredshet. Her skårer kommunen som helhet 4.4 poeng, noe som ikke utgjør en endring fra 2013. Dette er noe under landsgjennomsnittet, og i så måte ikke tilfredsstillende. Tiltak er iverksatt på hver enhet som skal følges opp gjennom 2016. Sammen med vernetjenesten håper vi at en fortsatt god internkontroll skal bidra til at vi oppnår trygge arbeidsplasser og gode resultater med de offentlige midlene vi forvalter. Vi jobber alle for en enklere hverdag med større trygghet for ansatte og våre brukere.

Økonomiavdelingen har hatt et krevende år med andre krav til økonomisk rapportering fra den nye ledelsen enn tidligere. Dette kombinert med at økonomisjefen ble gitt rollen som assisterende rådmann har gitt utfordringer som avdelingen har løst eksemplarisk. Avdelingen fikk nok en gang Farmandprisen for landets nest beste årsrapport. Dette er selvfølgelig et arbeid som alle kommunens enheter bidrar til, men uten engasjementet fra økonomiavdelingen ville vi neppe nådd så langt.

Et annet tverrfaglig løft kommunen har utført er mottaket av 600 asylsøkere i akuttmottak. En slik tilstand Norge var i på høsten 2015, måten Kristiansund tok ansvar, og gjennomførte dette mottaket på en fremragende måte, er et kapittel for lokale historiebøker. Leger, sykepleiere, lærere, førskolelærere, kulturenheten, frivillige, private familier og kommuneledelsen viste at man på 2 uker kan organisere et godt tilbud til nyankomne.

Innen våre pleie- og omsorgstjenester er vi midt i en krevende omstilling til mer hjemmebaserte tjenester og flere variasjoner i våre omsorgstilbud. Det er viktig at vi kan tilby et tjenestenivå mer enn tidligere. I denne sammenheng er to strukturelle prosjekter under gjennomføring. Storhaugen helsehus, som skal være tilpasset korttidsopphold og rehabilitering, samt ombygging av Rokilde til omsorgsboliger. Førstnevnte har oppstart februar 2016, mens sistnevnte, som vil gi oss et mer variert tilbud utenfor tradisjonell institusjonsdrift skal være ombygget medio 2017.

Innenfor den helserelaterte omsorgsaktiviteten ble 2015 noe farget av å være friluftslivets år. Som et nav i dette arbeidet er vår folkehelsekoordinator og Frisklivssentralen (nå Friskliv og Mestring). Deres fokus på livsstilssykdommer gjør dem egnet til å være samlokalisert med rehabiliterende tjenester på Storhaugen, som et ledd i å få våre syke tilbake til sine tidligere liv før sykdom, og å heve terskelen for bistand. Med andre ord, gi våre eldre livskvaliteten tilbake, gjennom opptrening, tilrettelegging og trivselstiltak. På våre sykehjem har vi hatt god rekruttering i programmet «Menn i Helse». Det har vært fokus på ernæring i våre sykehjem gjennom «Kostkofferten», og den stadig voksende utfordringen, ensomhet, er blir adressert gjennom prosjektene «Aktivitetsvenn» og «Trivselsvenn».

Ungdomsrådet i Kristiansund ble, gjennom sitt utvekslingsprosjekt «Be the change – inspire action!», nominert til prisen for «Mest inspirerende ungdomsprosjekt» i forbindelse med Den europeiske ungdomsuka i 2015. Dette sier litt om kristiansundsungdommens kapasitet.

Også innen oppvekst har vi gjort flere “tverrfaglige” grep, hvor blant annet kulturskolens lærere har gått inn i 7‑ klasse på Bjerkelund med «Mekke et show». Gjennom prosjektet «Ta grep» har PPT rettet søkelyset mot den vanlige undervisningen og alt som foregår i klasserommet. I en stadig mer krevende sektor er god samdrift mellom grunntilbudet og de spesialiserte tilbudene viktig. Selv om betydelig arbeid gjenstår har disse tjenestene nærmet seg noe i 2015. Det er også gjennomført strukturelle grep i 2015. En totalrenovert Nordlandet ungdomsskole åpnet til høy tilfredshet for både lærere og elever i skoleåret 2015/16. Gjennomføringen har vært av en slik karakter at flere kommuner har sett på denne skolen som et referansebygg for egne prosjekter. Alle ungdomsskolene våre har deltatt i den nasjonale satsing «Ungdomstrinn i utvikling», og det foregår kompetanseheving på alle skolene. Atlanten ungdomsskole har i den forbindelse blitt filmet av Utdanningsdirektoratet om sitt arbeid med regning i alle fag. Faglige resultater har vært gode i 2015. Kristiansund kommune ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver og med Innlandet skole helt oppe på en nasjonal 7. plass for 5. trinn. Med en pågående strukturdebatt innen oppvekst er det viktig å ikke miste fokuset på kvalitetsmålene i årene som kommer.

Alle som søkte om en barnehageplass ved hovedopptaket i 2015 fikk et tilbud om plass og kommunen hadde dermed full barnehagedekning også i 2015. Vi er inne i en spennende tid med planlegging av to nye kommunale barnehager. Kompetanse er en nøkkelfaktor i barnehagene. Vi har i 2015 tre av våre enhetsledere i gang med styrerutdanning og flere av barnehagene sertifiseres også i ICDP foreldreveiledningsprogram.

I mediebildet blir gjerne innsatsen til våre tekniske tjenester overrepresentert gjennom dekning av snøfall og manglende gatelys og vi er kanskje ikke flinke nok til å verdsette den gode kvaliteten vi har på tekniske basistjenester vi tar for gitt. For eksempel har vannverket på vår øykommune 2 ganger blitt tildelt vannprisen for kommunens engasjement for å sikre innbyggerne godt og sikkert drikkevann. Det gjøres mye godt arbeid i samtlige av våre tekniske tjenester hvor nytt hovedrenseanlegg på Hagelin er den største strukturelle endringen, som løfter byens sentrumsnære vannkvalitet betraktelig. Eiendomsdrift har hatt ansvaret for total renovering av Nordlandet ungdomsskole og levert et praktbygg innenfor budsjett. Vårt kjære stormvarsel er nå helautomatisert og henter sine signaler fra meteorologisk institutt. Det er vedtatt ny gatelysnorm og i løpet av 2015 ble 10 % av gatelysnettet lagt om til LED og intelligent styring.

Sentrumsplana er i sluttfasen og det er mange gode ideer og utviklingspotensialer for hele sentrum som presenteres i det gode og grundige arbeidet. I denne planen vil dere finne plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredninger. Med gode prestasjoner, hardt arbeid og god budsjettpraksis er det litt leit at mens man i vår naboby gir det plutselige og massive snøfallet skylden for vinterens utfordrende framkommelighet, er Kommunalteknikk å klandre for det samme i Kristiansund.

Vi ser fortsatt at det er krevende år i vente, med økt arbeidsledighet og lavt fokus på regionen fra statlig hold. Selv om netto driftsresultat er bedret med i overkant av 43 mill. kroner er det få tegn til bedring i kommunens underliggende drift, noe som vil måtte medføre ytterligere effektivisering av kommunens tjenestenivå over de kommende år.